Liverpools kapteiner:– Det er nesten unikt i moderne fotball at man har så gode spillere og ledere som blir værende i klubben

På overgangsvinduets siste dag ble kontraktssituasjonen med Jordan Henderson løst. Sunderland-gutten er allerede en av de som har båret kapteinsbindet lengst i Liverpool FC, for i tiden mellom Ron Yeats og Steven Gerrard ble kapteinen byttet jevnlig. Har rollen forandret seg over årene?

• Firmino kan miste tre kamper

Fylte store sko

Da Jordan Henderson tok over kapteinsrollen etter Steven Gerrard, snøret han på seg sko som de fleste regnet som flere størrelser for store. Gerrard var den lokale helten, mannen som nærmest egenhendig dro et skadeskutt Liverpool-lag opp fra gjørma og inspirerte til miraklet i Istanbul i 2005. Med Gerrards ledelse vant et relativt svakt Liverpool-lag kamper de aldri burde ha vunnet. Huyton-gutten fortjente kallenavnet Captain Fantastic.

Da Gerrard tok med familien til Los Angeles i 2015 hadde han nettopp fylt 35 år. Han hadde mistet litt av farten, men klarte fortsatt å prege kamper.

Seks år etter at kapteinsbindet offisielt byttet overarmer, er det ikke mange som tviler på Hendersons lederegenskaper. Nå har han blitt belønnet med en ny avtale som går på akkord med klubbens prinsipper om å ikke gi langtidskontrakter til spillere som har bikket 30. Det gir ham muligheten til å bli værende på Merseyside til fylte 35 år, og i kjølvannet av kontraktsfornyelsen ytret Henderson ønske om å bli værende i Liverpool også enda lengre.

– Unik lojalitet i moderne tid

En titt på Liverpools liste over kapteiner viser at rollen må ha forandret seg i senere tid. Gerrard er den som har båret kapteinsbindet lengst. Scouseren arvet bindet etter Sami Hyypia i 2003 og bar det helt til han meldte overgang til LA Galaxy i 2015. 12 år er rekorden – på andreplass finner man Ron Yeats som var kaptein i ni år – gjennom nesten hele 60-tallet. Henderson, som fulgte i Gerrards fotspor, begynner å nærme seg Yeats sine tall. Hvis Sunderland-mannen blir værende kontrakten ut – og holder bindet – vil han overgå Yeats. Han går nå inn i sin syvende sesong som kaptein, og går dermed snart forbi Don Mackinlay som hadde bindet fra 1921-1928.

Men i løpet av 70-, 80- og 90-tallet byttet kapteinsbindet armer nesten årlig.

Ragnhild Lund Ansnes har skrevet boka Liverpool-kapteiner og kjenner temaet godt.

– Det med lengden handler litt om tilfeldigheter. Phil Neal var en åpenbar kaptein, men spilte samtidig som Thompson og Souness som også var strålende kapteiner. Derfor fikk han ikke rollen før i sitt siste spilleår. Det var så mye bra kapteinsmateriale på laget.

At Gerrard og Henderson har vært kapteiner så lenge går imot den moderne fotballen.

– I moderne tid har man mye høyere rotasjon og spillerne shopper rundt med klubber og har lavere lojalitet, både fra klubbens og spillernes side som gjør at det er vanskelig å holde kapteinsbindet i mange år. Det er nesten unikt i moderne fotball at man har så gode spillere og så gode ledere som blir værende i klubben, sier Lund Ansnes og tenker på Gerrard og Henderson.

Sammenlignet med en rival som Manchester United ser man en helt annen trend – Old Trafford-klubben har hatt seks forskjellige kapteiner siden Gary Neville la opp i 2011.

– Man vil helst holde en stabilitet i kapteinsrollen for den er samlende og viktig, og jo lengre du har rollen jo bedre blir du. Jo lengre du er sjef, jo bedre sjef er du, sier Lund Ansnes.

– Det gjør Henderson spesiell

Kapteinsrollen er ikke for alle, men Ansnes mener at det ikke finnes én typisk Liverpool-kaptein. De som har båret bindet er alle forskjellige, men det finnes noen likhetstrekk.

– Ser man tilbake de siste 60 årene siden Yeats så er kjennetegnet at de er gode til å lese folk. De er ikke nødvendigvis gode til å kommunisere verbalt, men god til å kommunisere ved å vise seg som gode eksempler på banen og utenfor.

– De må også være gode på å lese kroppsspråk. Det er jo en machokultur og i en sånn kultur sier man kanskje ikke ifra om at man har en dårlig dag. Derfor må kapteinen kunne lese kroppsspråket og se at noen har noe som plager dem, som gjør at de kanskje gjør en litt dårligere jobb den dagen eller i den perioden, sier Lund Ansnes, som også legger til at det virker som at det er mer åpenhet i moderne fotball. Det er mer åpenhet rundt mental helse, og bare dette året har Liverpool gitt spillere som Fabinho og Alisson Becker god tid til å sørge over tapet av sine fedre.

– Det er det som gjør Henderson ekstra spesiell. Han klarte å ta på seg de enorme skoene til Gerrard som er den lengst-tjenende kapteinen i historien. Det var en i utgangspunktet umulig oppgave som han har bestått med glans, fordi han er så god på å se lagkameratene, sier Lund Ansnes, som også trekker frem Hendersons bidrag under pandemien.

Henderson sto frem som kapteinen over alle kapteiner da han tok initiativ til å etablere kampanjen «Players Together» som oppfordret fotballspillere til å donere penger til det engelske helsevesenet (NHS), som han også ble ambassadør for. Som takk for hans arbeid ble han hedret med utmerkelsen MBE (Member of the British Empire) tidligere i år.

En kaptein trenger altså ikke være den mest tekniske spilleren, den mest kreative eller den som leverer flest mål. Men han har viktige sportslige oppgaver.

– Man må også ha evnen til å engasjere og løfte prestasjonen til laget – særlig når det gjelder som mest, men også til å få laget til å prestere utenom storkamper. Det er kanskje den viktigste jobben, å kommunisere lidenskapen fra fansen, og viktigheten av at hver kamp skal spilles på høyest mulig nivå, sier Ansnes som trekker frem de lokale spillerne som de beste til å overføre den lidenskapen fra de på tribunene til spillerne på banen.

– De vet hvor mye hver eneste kamp betyr for fansen som bruker så mye tid og penger på å se laget spille. Det holder ikke å bare stille opp og gjøre sitt beste mot United og i finaler.

Forandringer fra før i tiden

Lund Ansnes mener at rollen har blitt viktigere de senere årene enn det den var under Shankly- og Paisleys tid. Dette er på grunn av globaliseringen av den engelske fotballen.

– På 60, 70 og til og med på 80-tallet så var alle på laget forventet å være kapteiner. Alle var forventet å ta det samme ansvaret. Under arbeidet med boken så fortalte Souness meg at det var ingen forskjell på når han var kaptein og ikke for han gjorde bare det han alltid hadde gjort. Alle elleve skulle ta det samme ansvaret og passe på at alle har en bra dag på jobben.

I Liverpool-kapteiner forklarer John Barnes hvordan det var: «I Liverpool hadde vi mange kapteiner, sjøl om det bare var én som bar kapteinsbindet. Du trenger nemlig mange ledere på banen. Og akkurat dette hjalp oss, samtidig som samme fenomenet skapte trøbbel i andre klubber. Der kunne dette skape problemer fordi lag besto av mange ulike individer med sterke ego.»

– Nå er kapteinsrollen viktigere enn før. Det er så mange forskjellige kulturer i et lag, og så mange klikker internt, som de sør-amerikanske spillerne, de engelske, de afrikanske, de skotske, og det er større språkutfordringer. Det å ha en tydelig kaptein som når igjennom og samler laget på tvers av forskjellene er viktigere enn noensinne.

De lokale kapteinene

På spørsmål om det er noen tidligere kapteiner som Lund Ansnes setter ekstra pris på, trekker hun frem to.

– Phil Thompson er spesiell fordi han drømte alltid om å bli kaptein. Litt sånn som Trent nå.

Thompson sto på the Kop som unggutt og drømte om en karriere ute på Anfieldmatta og fikk nettopp det – og mere til. I 1979 ble han tildelt kapteinsrollen etter at Emlyn Hughes ble solgt til Wolves.

– Han ble den første scouseren til å løfte Europacuptrofeet som kaptein. Men for han ble rollen så sterk og viktig at det bikket over. Han tok ansvaret så alvorlig at det begynte å påvirke hans prestasjoner. Han spilte dårligere for han hadde så mye utenomsportslig å tenke på – han tenkte på lønnen til medspillerne, sponsoroppdrag – han ville hjelpe lagkameratene med alt, hele tiden. Det ble for tungt, og han mistet til slutt ansvaret.

I 1981 tok Paisley ansvaret fra ham, og ga kapteinsbindet videre til Souness.

– Han var rasende på Paisley først, men så skjønte han at han hadde rett. Han hadde lagt for mye i det, og balansen ble feil. Jeg liker han, lidenskapen han la i sin kapteinsgjerning var fantastisk men minner oss også på at det kan gå for langt, at det kan bli for mye av det gode, sier en engasjert Lund Ansnes, som også har en annen favoritt.

– Man kommer heller ikke unna Gerrard, som er min store favoritt. Det å være så lojal når man har så mange muligheter også blir man værende og tar ansvar. For en fyr, altså.

– Han sa noe fint i Liverpool-kapteiner: «Man må ha tykk hud for å være kaptein. Før du takker ja til ansvaret med å være kaptein for Liverpool Football Club, må du si til deg sjøl: Det kommer til å komme gode og dårlige kamper. På gode dager kommer du til å føle deg på toppen av verden. På dårlige dager kommer du til å føle deg trist og alene. Hvis du ikke klarer å håndtere dagene du er nedfor og the shit hits the fan og alle kritiserer deg, hvis du ikke kan håndtere de dagene mentalt, så ikke ta jobben.»

– Det er et enormt ansvar og du får skylda hvis det går galt. Særlig når man har sterke managere, som Klopp nå og Shankly og Paisley før. Man kan ikke skylde på dem, det er kapteinen og laget som får skylda.

Kapteiner før krigen

Liverpools aller første kaptein het Andrew Hannah. Skotten fikk bindet da Liverpool først ble etablert i 1892, og med det ble han ikke bare Liverpools første kaptein – han ble også den første og eneste til å være kaptein for både Liverpool og Everton. Hannah hadde nemlig spilt 42 kamper for Everton før han reiste tilbake til Skottland, og så ble lurt tilbake til Merseyside og det nyetablerte Liverpool FC.

Hannah hadde bare bindet frem til 1895.

Alex Raisbeck fikk kapteinsrollen i 1900 og ble den første spilleren til å være i rollen mer enn tre sesonger. Først i 1909 gikk armbindet videre fra den skotske forsvarsspilleren. Raisbeck var bare 21 år da han først fikk æren av å være Liverpools kaptein, og han ble den første til å lede Liverpool til ligatittelen i 1901. De røde rykket dog ned i 1904. Raisbeck hadde egentlig planer om å forlate klubben den sesongen, men valgte å bil værende etter nedrykket for å hjelpe klubben tilbake til toppdivisjonen igjen. Det tok bare én sesong, så var de tilbake i det gode selskap. I 1909 tok skader og hjemlengsel overhånd og Raisbeck reiste tilbake til Skottland.

Donald Mackinlay var Liverpool-kaptein fra 1922 til 1928. Venstrebacken var også skotsk og var i klubben helt fra 1910-1929. Ved fylte 30 år fikk han kapteinsbindet, og ledet laget til ligagull både i 1922 og i 1923. Dermed ble han den første Liverpool-kapteinen som kunne feire ligatittel to år på rad – det var det først Emlyn Hughes som kunne kopiere i 1975/76 og 1976/77.

Kapteinen som inspirerte til helrøde drakter

Ingen har vært Liverpool-kaptein lengre enn Steven Gerrard, men ikke så langt bak følger Ron Yeats. Bare to år etter at Bill Shankly kom til Liverpool, hentet han Yeats sine tjenester fra Dundee United i en overgang verdt 20 000 pund. «Take a walk around my centre-half, gentlemen», sa Shankly på pressekonferansen etter Yeats signering. «He’s a colossus!» Yeats, med sine 192 centimeter og velbygde kropp var en koloss i Liverpools midtforsvar gjennom hele 60-tallet.

Liverpool var i Second Divison, hvor de hadde strevet i syv sesonger, da Liverpool pekte seg ut Yeats som et overgangsmål fra Dundee United. I det første møtet mellom Shankly og Yeats, fikk Yeats spørsmål om han visste hvor Liverpool lå. Han trodde det var et geografi-spørsmål, men nei, det var ikke det Shankly mente. «Vi er i førstedivisjonen», sa Shankly. Det forvirret Yeats, som jo trodde de røde var i andredivisjonen. «Joda, men vi kommer til å spille i førstedivisjonen hvis vi signerer deg.»

Bare fem måneder etter at han kom til klubben ble han belønnet med kapteinsbindet. Etter hans første sesong var de røde tilbake i førstedivisjonen. På de fire første sesongene tilbake på Englands øverste nivå vant de ligaen to ganger, og Yeats ble den første Liverpoolkapteinen til å heve FA-cuptrofeet.

Da Yeats kom til Liverpool spilte Anfield-klubben i røde trøyer med hvite shorts. Men Shankly hadde en idé om en draktendring, og Yeats ble modellen. Yeats trakk på seg en rød trøye og matchende rød shorts, og vandret ut på gressmatta hvor Shankly og Paisley ventet på ham. «Christ son», glapp det ut av Shankly ved synet av kapteinen i helrøde. «Du ser over to meter høy ut, vi spiller i helrødt fra nå av!» Og det har de gjort.

– Det høres kanskje rart ut men å spille i helrødt gjorde at vi følte oss større. Det var fantastisk hva det gjorde med oss, jeg elsket å spille i rødt fra topp til tå, sa Yeats til Liverpoolfc.tv i 2009.

Da 70-tallet nærmet seg, fikk Yeats mindre spilletid. Shankly fant en erstatter i Larry Lloyd, og i 1970 ble kapteinsbindet gitt til Tommy Smith. I Yeats sin siste sesong på Anfield fikk han 16 kamper på venstrebacken. Kampen mot Manchester City på Maine Road 26. april 1971 ble hans siste i den røde trøya.

Etter at han var ferdig på Anfield, fortsatte han karrieren på Merseyside med tre år i Tranmere Rovers som spillende manager.

Yeats har i senere år blitt diagnostisert med Alzheimers, en sykdom mange andre tidligere spillere fra samme tid sliter med. Den tunge lærballen de headet i mange år har satt sine spor.

• Naby Keitas hjemtur skal være i boks – drar til Liverpool tirsdag