– Det å kunne spille for Liverpool betyr alt for meg

Liverpool har fortsatt ikke klart å komme til enighet med Trent Alexander-Arnold om noen ny avtale, og tidligere spillere som Jan Mølby har nylig uttalt at de tror han kommer til å forlate klubben til sommeren. Nå vet vi ikke hvor mye innsikt han har i en slik sak, men for hver dag som går må en kunne si at sjansene stiger for at scouseren drar videre som Bosman-spiller neste sommer.

Nå har han gitt et nytt intervju, denne gang med Bein Sports, der han snakker om forholdet sitt til Liverpool. Noen supportere på sosiale media tolker uttalelsene positivt for sjansene til å få ham til å forlenge med klubben. 

– Det føles likt som da jeg var seks år gammel, og da jeg tok på meg drakten for første gang. Det betyr alt.

– Det er et privilegium, og en ære. Jeg vet at det er mange som skulle ønske at de var i min posisjon, og det er ikke noe jeg tar for gitt. Det er noe jeg har jobbet veldig, veldig hardt for, og noe jeg omfavner og elsker. Det er noe jeg setter pris på hver eneste gang.

– Jeg har gjort det over 300 ganger nå, med førstelaget, og de fleste gangene har det endt med gode resultater. Noen ganger har det ikke det, men gjennom de gode og dårlige tidene har jeg satt pris på å ta på meg drakten.

– Ingen kan ta det fra meg

Han fikk videre spørsmål om hva som har vært høydepunktet for ham. Det er ikke de store troféene, som han har vunnet mange av. Det er debuten han fikk for åtte år og fire dager siden i en 2-1-seier mot Tottenham i ligacupen.

– Debuten min var høydepunktet. Fra jeg var seks år gammel, var drømmen min alltid å spille for Liverpool. Det er noe som har motivert meg hver eneste dag av livet mitt. Det å komme opp gjennom akademiet, nærme seg mer og mer, og det var motivasjonen. Hver treningsøkt tenkte jeg at jeg måtte være den beste spilleren hver eneste gang, og gi meg selv bedre sjanser på lang sikt. Dersom jeg kunne være den beste spilleren i min aldersgruppe kunne jeg flyttes opp til neste aldersgruppe, sier han.

– Og etter det, var det at dersom jeg kunne være den beste på trening kunne jeg på sikt bli den beste spilleren, og så holde det gående til det en gang kanskje kan skje. Det har vært en lang, lang reise, og jeg sa til meg selv at: «Uansett hva, jeg kan kanskje komme til å spille 5-600 kamper for Liverpool, jeg får kanskje én kamp, eller jeg får 300 – kanskje jeg spiller så mange som helst, men det kan også skje at jeg kun får én kamp», sier han.

Det øyeblikket da jeg gikk ut på banen, dommeren blåste i fløyta og jeg fikk spille, var det slik at dersom jeg hadde blitt skadet i første minutt, kunne jeg likevel sagt at jeg hadde debutert. Det ville ikke noen kunne ta fra meg. At jeg fikk debuten kan ingen ta fra meg. Det var drømmen min, og det eneste jeg drømte om som barn.