Om den het Milk Cup,

Coca-Cola Cup,

Wortington Cup,

Carling Cup,

eller Carabao Cup, så har Liverpool vunnet ligacupen hele ni ganger!

Første gang var i 1981.

10 år etter forrige triumf, fikk Jordan Henderson igjen æren av å løfte

Carabao Cup-trofeet i 2022.

Dette er Liverpools ligacuphistorie ...

En cup med mange navn

Ligacupen har hatt mange navn, en noe broket historie og rykte, men for Liverpool er det først og fremst en cup med mange gode minner å se tilbake på.

De store klubbene var imot da The Football League Cup ble innført i 1960/61. Flere toppklubber valgte å avstå fra å være med, men 2. divisjonslaget Liverpool valgte å bli med den første sesongen. I de neste seks sesongene holdt imidlertid Bill Shankly sitt lag utenfor turneringen. For å prøve å øke interessen bestemte man i 1966/67 at finalen ikke skulle spilles som hjemme- og bortekamp, men som én kamp og det på selveste Wembley. Vinneren kvalifiserte seg også til datidens Fairs Cup, eller Messebycupen, selv om noe spesielle regler gjorde at et par seierherrer fra nest øverste nivå i England likevel ikke kom ut i Europa som følge av triumf i ligacupen. Liverpool valgte å bli med igjen i 1967/68. Først i 1971/72 ble det påkrevd at alle lagene i de fire profesjonelle ligaene i England skulle delta. Samtidig ble Fairs Cup erstattet av UEFA-cupen. 

Fra 1982 med unntak av 2016/17-sesongen har ligacupen hatt navn fra sponsorer.

1981 til 1986: Milk Cup

1986 til 1990: Littlewoods Challenge Cup

1990 til 1992: Rumbelows Cup

1992 til 1998: Coca-Cola Cup

1998 til 2003: Worthington Cup

2003 til 2012: Carling Cup

2012 til 2016: Capital One Cup

2017 til 2022: Carabao Cup

Mestvinnende i ligacupen

KlubbVinnereTapende finalist
Liverpool94
Manchester City81
Aston Villa54
Chelsea53
Manchester United54
Nottingham Forest42
Tottenham45
Leicester City32
Arsenal26
Birmingham City21
Norwich City22
Wolverhampton20

Managere med ligacupseier

Bob Paisley har vunnet tre ligacuper i 1981, 1982, 1983.
Joe Fagan en i 1984.
Roy Evans en i 1995.
Gérard Houllier fikk to i 2001 og 2003.
Kenny Dalglish en i 2012. 
Jürgen Klopp en i 2022.

1978: Nottingham Forest-manager Brian Clough og Liverpools manager Bob Paisley leder hvert sitt lag ut til ligacupfinalen på Wembley i 1978.

1978: Nottingham Forest-manager Brian Clough og Liverpools manager Bob Paisley leder hvert sitt lag ut til ligacupfinalen på Wembley i 1978.

1978 Tap

Motstander: Nottingham Forest

Manager: Bob Paisley

Nottingham Forest 0–0 eeo.

Lag: Clemence, Neal, Smith, Thompson, R. Kennedy, Hughes, Dalglish, Case, Heighway, McDermott, Callaghan. Innbyttere: Fairclough for Kennedy

Nottingham Forest 0–1 eeo. (omkamp)

Lag: Clemence, Neal, Smith, Thompson, R. Kennedy, Hughes, Dalglish, Case, Heighway, McDermott, Callaghan. Innbyttere: Fairclough for Case

Chris Woods stod sitt livs kamp da Liverpool stanget mot en mur i 0–0-kampen på Wembley, siden nyinnkjøpte Peter Shilton ikke var tilgjengelig i cupen. Omkampen gikk på Old Trafford i påsken. I andre omgang kom John O’Hare alene mot mål på den gjørmete banen. Phil Thompson felte han bakfra med en godt kalkulert takling utenfor 16-meteren. Men dommer Pat Partridge pekte på straffemerket og John Robertson avgjorde kampen fra ellevemeteren. Phil Thompson og Terry McDermott skapte etterpå overskrifter da de i garderoben raste mot dommeren.

1981 Seier

Motstander: West Ham

Manager: Bob Paisley

West Ham 1–1 eeo.

Lag: Clemence, Neal, A. Kennedy 1 mål, Irwin, R. Kennedy, Hansen, Dalglish, Lee, Heighway, McDermott, Souness. Innbyttere: Case for Heighway

West Ham 2–1. (omkamp)

Lag: Clemence, Neal, A. Kennedy, Thompson, R. Kennedy, Hansen 1 mål, Dalglish 1 mål, Lee, Rush, McDermott, Case, Irwin.

Finalen i London hadde først livnet til i ekstraomgangene, men omkampen på Villa Park ble en klassiker. Alle målene kom i første omgang, hvor Paul Goddard ga The Hammers en tidlig ledelse. En ung Ian Rush hadde hatt et forsøk i tverrliggeren før han vippet ballen fram til kollega Kenny Dalglish på løp inn i straffefeltet. I én bevegelse både nådde skotten ballen og fluktet den over keeper Phil Parkes fra en skrå vinkel, en strålende scoring. Like etter headet Alan Hansen hardt fra en corner og fikk kreditert et sjeldent seiersmål, selv om ballen gikk via Billy Bonds på streken og i mål.

1981: Liverpools målscorere Alan Hansen og Kenny Dalglish feirer med trofeet i garderoben.

1981: Liverpools målscorere Alan Hansen og Kenny Dalglish feirer med trofeet i garderoben.

1982: Phil Neal og Bruce Grobbelaar med trofeet.

1982: Phil Neal og Bruce Grobbelaar med trofeet.

1982 Seier

Motstander: Tottenham

Manager: Bob Paisley

Tottenham 3–1 eeo.

Lag: Grobbelaar, Neal, A. Kennedy, Lawrenson, Whelan 2 mål, Thompson, Dalglish, Lee, Rush 1. mål, McDermott, Souness. Innbyttere: Johnson for McDermott

Tottenham med Ray Clemence i målet tok ledelsen etter ti minutter ved Steve Archibald, og de røde ikke fikk brakt balanse i regnskapet før det stod igjen tre minutter av ordinær tid ved Ronnie Whelan. Samme mann satte inn ledermålet i den andre ekstraomgangen, før Ian Rush fastsatte sluttresultatet.

1983 Seier

Motstander: Man Utd.

Manager: Bob Paisley

Man Utd 2–1 eeo.

Lag: Grobbelaar, Neal, A. Kennedy 1 mål, Lawrenson, Whelan 1 mål, Hansen, Dalglish, Lee, Rush, Johnston, Souness. Innbyttere: Fairclough for Johnston

En ny klassisk finale der kampforløpet minnet om 1982. Norman Whiteside hadde gitt Manchester United en tidlig ledelse, mens Alan Kennedy sendte i vei et langskudd et drøyt kvarter før slutt og som spratt forbi Gary Bailey og inn i hjørnet. Alan er kjent for å ha avgjort serievinnercupen to ganger, men han har også scoret i to finaler i ligacupen som Liverpool vant. Seiersmålet tilhører de fulltrefferne som fortjener å rammes inn på veggen, da Ronnie Whelan i ekstraomgangene med «feil» fot, den høyre, bendte ballen inn i motsatt kryss fra hjørnet av straffefeltet. Det var samtidig den siste sesongen til Bob Paisley som manager, og kaptein Graeme Souness overtalte hedersmannen til å gå først de 39 trinnene opp til kongetribunen for å hente trofeet.

1983: Bob Paisley med trofeet fra ligacupen, som da het Milk Cup, etter seieren mot Manchester United.

1983: Bob Paisley med trofeet fra ligacupen, som da het Milk Cup, etter seieren mot Manchester United.

1984: Liverpool og Everton poserer sammen etter finalen på Wembley. Kampen ble så avgjort på Maine Road.

1984: Liverpool og Everton poserer sammen etter finalen på Wembley. Kampen ble så avgjort på Maine Road.

1984 Seier

Motstander: Everton

Manager: Joe Fagan

Everton 0–0 eeo.

Lag: Grobbelaar, Neal, A. Kennedy, Lawrenson, Whelan, Hansen, Dalglish, Lee, Rush, Johnston, Souness. Innbyttere: Robinson for Johnston

Everton 1–0 (omkamp)

Lag: Grobbelaar, Neal, A. Kennedy, Lawrenson, Whelan, Hansen, Dalglish, Lee, Rush, Johnston, Souness 1 mål, Robinson

1984 dreide seg om Merseyside, da de røde og de blå møttes for første gang i en cupfinale. Kampen på Wembley endte målløs. Røde supportere hadde begynt å kalle storstua i landets hovedstad for «Anfield South», siden de pleide å ta turen minst en gang hvert år. I omkampen på Maine Road ble Graeme Souness matchvinner da han traff godt på et langskudd med venstra midtveis i første omgang.

1987 Tap

Motstander: Arsenal

Manager: Kenny Dalglish 

Arsenal 1–2

Lag: Grobbelaar, Gillespie, Venison, Spackman, Whelan, Hansen, Walsh, Johnston, Rush 1, Mølby, McMahon. Innbyttere: Dalglish for Walsh. Wark for McMahon.

Finalen mot Arsenal ble kampen da Ian Rush, som man visste var på vei til Italia og Juventus etter sesongen, mistet sin utrolige statistikk med aldri å tape i kamper hvor han nettet for Liverpool. 144 ganger hadde det vært tilfelle, og scouserne på tribunen følte seg nok trygge da waliseren gjorde 1–0 etter 23 minutter på Wembley. Men i en jevn kamp utlignet Charlie Nicholas etter en halvtime, og samme mann satte inn seiersmålet noen minutter før slutt.

Nærmere kom aldri Kenny Dalglish ligacupen som manager i sin første periode.

1987: Kenny Dalglish (venstre) og Barry Venison måtte ta til takke med tapermedalje i finalen i 1987, i det som den gang het Littlewoods Cup.

1987: Kenny Dalglish (venstre) og Barry Venison måtte ta til takke med tapermedalje i finalen i 1987, i det som den gang het Littlewoods Cup.

1995: Ligacupen het nå Coca-Cola Cup, og Liverpool slo Bolton i en kamp der Steve McManaman storspilte.

1995: Ligacupen het nå Coca-Cola Cup, og Liverpool slo Bolton i en kamp der Steve McManaman storspilte.

1995 Seier

Motstander: Bolton

Manager: Roy Evans

Bolton 2-1.

Lag: James, Jones, Bjørnebye, Scales, Ruddock, Babb, Redknapp, Barnes, McManaman 2, Rush, Fowler.

Ligacuptriumfen i 1994/95 ble det eneste trofeet som Roy Evans tok som manager. Steve McManaman ble den store helten i finalen og scoret begge målene mot Bolton fra 2. divisjon. Stig Inge Bjørnebye hadde også et skudd i stolpen.

2001 Seier

Motstander: Birmingham

Manager: Gérard Houllier

Birmingham, 1-1 (5-4 str.)

Lag: Westerveld, Babbel, Carragher (1 str.), Henchoz, Hyypiä, Gerrard, Biscan, Hamann, Smicer, Heskey, Fowler 1 mål (+1 str.). Innbyttere: McAllister (1 str.) for Gerrard. Barmby (1 str.) for Smicer, Ziege (1 str.) for Biscan

Gérard Houllier fikk sin første av to triumfer i ligacupen i 2001, da Birmingham fra nest øverste nivå ga hard motstand på Millennium Stadium i Cardiff, som var finalestadion mens nye Wembley ble bygget. Liverpool tok ledelsen på en volley fra Fowler. Purse utlignet fra straffemerket på overtid. Målløse ekstraomganger ga straffesparkkonkurranse hvor hvert lag hadde misset en gang før det ble sudden death. Jamie Carragher scoret for Liverpool, og Andy Johnson misset for Birmingham. Dermed hadde Liverpool vunnet den første av tre cuper i 2000/01-sesongen.

2001: Worthington Cup var nå navnet, og Liverpool med Robbie Fowler sikret seg det første av tre cuptrofeer denne våren mot Birmingham.

2001: Worthington Cup var nå navnet, og Liverpool med Robbie Fowler sikret seg det første av tre cuptrofeer denne våren mot Birmingham.

2003: Liverpools manager Gérard Houllier poserer med sin andre triumf i ligacupen.

2003: Liverpools manager Gérard Houllier poserer med sin andre triumf i ligacupen.

2003 Seier

Motstander: Man Utd

Manager: Gérard Houllier

Man Utd 2–0.

Lag: Dudek, Carragher, Riise, Henchoz, Hyypiä, Diouf, Gerrard 1 mål, Hamann, Murphy, Heskey, Owen 1 mål. Innbyttere: Baros for Heskey. Smicer for Baros. Biscan for Diouf

Manchester United ble også beseiret i Cardiff, etter et langskudd av Steven Gerrard og ytterligere et sent mål fra Michael Owen. I mål ga Jerzy Dudek et hint om at han hadde kapasitet til å prestere sitt maksimale da det gjaldt som mest.

2005 Tap

Motstander: Chelsea

Manager: Rafael Benitez

Chelsea 1–1 (2–3 eeo.)

Lag: Dudek, Finnan, Traore, Carragher, Hyypiä, Garcia, Gerrard, Hamann, Riise 1 mål, Kewell, Morientes. Innbyttere: Nunez 1 mål for Kewell. Biscan for Traore. Baros for Morientes

I finalen ventet et nyrikt Chelsea med en seierssugen manager i José Mourinho. Bare 46 sekunder var imidlertid gått da John Arne Riise fikk et av sine aller beste treff med venstreslegga. Elleve minutter før slutt gikk ballen via luggen til Steven Gerrard på et blått frispark, og endte opp i eget nett. Chelsea var best i ekstraomgangene og scoret ved Drogba og Kezman, før Antonio Nunez scoret sitt eneste mål for Liverpool. Men det var ikke nok.

2005: John Arne Riise scoret allerede etter 46 sekunder, men det var ikke nok til å sikre Liverpool seier.

2005: John Arne Riise scoret allerede etter 46 sekunder, men det var ikke nok til å sikre Liverpool seier.

2012: Carling Cup var navnet på ligacupen, og Steven Gerrard og Jamie Carragher kunne løfte trofeet til værs.

2012: Carling Cup var navnet på ligacupen, og Steven Gerrard og Jamie Carragher kunne løfte trofeet til værs.

2012 Seier

Motstander: Cardiff

Manager: Kenny Dalglish

Cardiff 1–1 (2–2 eeo., 3–2 e. str.)

Lag: Reina, Johnson (1 str.), Skrtel 1 mål, Agger, Enrique, Adam, Gerrard, Henderson, Downing (1 str.), Suarez, Carroll. Innbyttere: Bellamy for Henderson, Carragher for Agger, Kuyt 1 mål (+1 str.) for Carroll

Etter noen syltynne år i ligacupen mellom 2005 til 2012. Bunnpunktet kom da Roy Hodgsons Liverpool ble slått ut hjemme av Northampton fra League Two. Det sto 1–1 etter 90 minutter, 2–2 etter ekstraomganger og så tap på straffer. Kenny Dalglish benyttet imidlertid et nær toppet mannskap i turneringen i 2012. Cardiff City tok ledelsen i første omgang, og en måtte vente til etter pause før Martin Skrtel utlignet for de helrøde. Ingen av klubbene maktet å score flere i ordinær tid, men i andre ekstraomgang smalt det igjen. Innbytter Dirk Kuyt viste kvalitet foran mål, og nederlenderen sendte Liverpool i føringen. Da det gikk mot slutten, ble Cardiff-presset stadig hardere, og to minutter før slutt utlignet Turner for waliserne. Dermed endte det hele med straffekonk. Gerrard og Adam misset for Liverpool, mens Miller og Gestede bommet for gjestene. Cowie, Kuyt, Downing og Whittingham scoret alle fra krittmerket. I den avgjørende straffen bommet Steven Gerrards fetter, Anthony, og dermed kunne Liverpool slippe jubelen løs foran John W. Henry på tribunen.

2016: Liverpool tapte på straffer i finalen i Jürgen Klopps første finale som Liverpool-manager, og kaptein Jordan Henderson trøstet sine medspillere så godt han kunne.

2016: Liverpool tapte på straffer i finalen i Jürgen Klopps første finale som Liverpool-manager, og kaptein Jordan Henderson trøstet sine medspillere så godt han kunne.

2016 Tap

Motstander: Man City

Manager: Jürgen Klopp

Man City 1–1 (eeo., 1–3 e. str.)

Lag: Mignolet, Clyne, Moreno, Sakho, Can (1 str.), Henderson, Milner, Leiva, Firmino, Coutinho 1 mål, Sturridge. Innbyttere: Touré for Sakho, Lallana for Moreno, Origi for Firmino

Fernandinho sendte Manchester City i ledelsen tidlig i andre omgang med et skudd som Mignolet burde ha tatt. Men sju minutter før slutt skjøt innbytter Lallana i stolpen, og Coutinho satte inn returen. Etter målløse ekstraomganger ble det straffesparkkonkurranse på Wembley. Emre Can satte den første straffen for Liverpool, deretter satte Fernandinho sin første i stolpen. Liverpool hadde dermed overtaket, men Man Citys keeper gjorde kvelden sur for de røde. Først reddet Willy Caballero straffen fra Lucas, så fra Coutinho og til slutt fra Lallana. Dermed fikk Yaya Touré æren av å sette inn den avgjørende straffen, som sørget for at lillebror Touré og Manchester City ble ligacupmestere 2016. Dermed ble det tap i Jürgen Klopps første finale som Liverpool-manager.

BLE HELTEN: Caoimhin Kelleher var banens beste. Så satte han den avgjørende straffen!

BLE HELTEN: Caoimhin Kelleher var banens beste. Så satte han den avgjørende straffen!

2022 Seier

Motstander: Chelsea

Manager: Jürgen Klopp

Man City 0–0 (0-0 eeo., 11–10 e. str.)

Lag: Kelleher, Alexander-Arnold, Matip, van Dijk, Robertson, Keita, Fabinho, Henderson, Salah, Mane, Diaz  Innbyttere: Elliott for Henderson, Jota for Mane, Milner for Keita, Konate for Matip, Origi for Diaz

Liverpool gikk inn til finalen som favoritter, men ting endret seg litt da Thiago Alcantara måtte gi seg under oppvarmingen med en skade. Inn kom Naby Keita fra start, og de rødes forberedelser fikk en skikkelig trykk allerede før kampen var i gang. Det var en vanvittig underholdende finale, selv om det ikke ble scoret mål i ordinær tid. Det var VAR-dramatikk, det var annullerte scoringer, det var røde kort som kunne blitt gitt. Etter 120 minutter skulle alt avgjøres på straffer – og for en straffekonkurranse det ble. Chelsea byttet ut sin beste spiller, målvakt Edouard Mendy, og satte inn straffeeksperten Kepa Arrizabalaga. Etter at begge lag hadde satt 10 (!) straffespark hver, der mange var av skyhøy kvalitet, var det målvaktene som skulle avgjøre. Caoimhin Kelleher er tidligere spiss, og var iskald. Iskald var ikke verdens dyreste målvakt, og Chelseas innbytter blåste ballen langt opp på tribunen i det som var Liverpools sving på Wembley. Dermed er Liverpool igjen mestvinnende i denne turneringen, med ni triumfer.