Røper detaljer i ny bokSlik kjøpte de laget som vant alt

Ian Graham var leder for Liverpools researchavdeling, som spilte en betydelig rolle i klubbens suksess de siste ti årene. Den avanserte bruken av data og statistikk, gjorde at Liverpool gjorde svært få feil på overgangsmarkedet under Jürgen Klopp.

Graham kom til klubben sammen med Michael Edwards i 2012, og jobbet i klubben frem til slutten av 2022. Nå har han gitt ut bok om hva de røde gjorde riktig.

The Times har utdrag fra boken.

Sadio Mané – den første storsigneringen

I det første utdraget, skriver Graham om Sadio Mané – og hvor viktig det var med en manager som forsto bruken av data. Sommeren 2016 ble avgjørende:

Jeg var veldig overrasket, og veldig glad for at noen av Jürgens prioriteter på overgangsmarkedet også scoret høyt på våre statistikkmodeller. Det var som musikk for mine ører at han verdsatte den senegalesiske angriperen Sadio Mané så høyt.

Sommeren 2016 var Jürgen veldig giret på å kjøpe Mario Götze, som hadde vært en av stjernene hans i Dortmund-laget som vant ligatitler. Jürgen, som mange managere, hadde en forkjærlighet for spillere som hadde spilt under ham tidligere. Forskjellen med Jürgen, var at noen av de mest lovende unge spillerne i Europa hadde spilt under ham. Men Götze bestemte seg for at han ikke ville komme.

«Eddy» (Michael Edwards), hadde gjort sine undersøkelser rundt Mané og karakteren hans. Vi var skuffet over å finne ut at meningene var negative. I Southampton ble han omtalt som uprofesjonell, kom sent til trening, og var en vanskelig person. Michael sin oppgave var å veie disse karaktertrekkene opp mot ferdighetene til spilleren, og økonomien i et eventuelt kjøp. Han bestemte seg for at tilbakemeldingene om personligheten hans ikke var viktig nok til å stoppe overgangen, og det er jeg veldig glad for.

Vi kan ta lærdom fra at det å finne meninger om en spiller, ofte kan lede til helt upålitelig informasjon. For det var helt motsatt fra det referansene hadde sagt til Eddy om karakteren hans. Sadio Mané var en av de mest intelligente, anstendige, profesjonelle og hardtarbeidende spillerne vi noen gang har signert.

Han kunne ha valgt å spille for Manchester United i stedet, og det å spille i Champions League er veldig attraktivt for spillere, så det var viktig at vi kvalifiserte oss for ellers ville Manchester United ha vært en mer tiltrekkende klubb. Vi hadde nådd finale i Europa League i 2015/16-sesongen, og dersom vi vant ville vi kvalifisere oss. Vi tapte finalen mot Sevilla, men til vår overraskelse valgte Mané likevel Liverpool over United. Flere år senere spurte «Eddy» om hvorfor Mané og agenten hadde tatt den avgjørelsen. Grunnen var at de hadde tro på Jürgens evner, den troen han hadde på Mané, og de trodde at noe spesielt ville skje i Liverpool.

Var pådriver for Matip

Det var Jürgen Klopp som foreslo Joel Matip. Det gjorde at rekrutteringsavdelingen ble sendt tilbake til dataskjermene sine:

En uke kom Jürgen inn, og begynte å snakke med «Eddy» og noen av speiderne. «Hva med Joel Matip? Han er tilgjengelig gratis. Kanskje vi bør tenke på det». Matip hadde gjort noen feil som hadde fått mye oppmerksomhet, og hadde fått karikaturen «gjør en feil i hver kamp». Og nå foreslo Jürgen at vi kanskje skulle kjøpe ham! Eddy hadde også mislikt Matip etter noe av videoanalysen vi hadde gjort tidligere år.

Interessen til Jürgen gjorde at vi måtte se på Matip igjen. Han hadde enormt med erfaring for alderen, og vår «Possession Value Model» (er vi analyserer positive og negative involveringer med ballen) mente at han lett hadde ligget over nivået på en gjennomsnittlig Premier League-stopper. Eddy ba om at videoanalysen måtte gjøres, og etter å ha sett gjennom det, ombestemte han seg. Han støtte på Jürgen i gangen på Melwood en morgen, og sa: «Matip, jeg har tatt en titt. Han er bra!», der Jürgen svarte: «Ja, jeg sa jo det til deg». Da svarte Eddy: «Flott, så la oss for faen signere ham da».

Den andre spilleren i ombyggingen var på plass. Etter at de var enig om å signere Matip, reiste Eddy til Tyskland for å se ham spille mot Borussia Mönchengladbach. Matip sklei på midtstreken, og det førte til et mål for Gladbach. Bayern München sine speidere var også på plass, og reaksjonen deres gjorde at Eddy mente at de også hadde satt Matip i kategorien for spillere som gjør en feil i hver kamp.

Trenerne ville ha Wijnaldum

Det var Klopp og trenerteamet hans som ønsket seg Gini Wijnaldum fra Newcastle:

Den tredje store signeringen den sommeren var Georginio Wijnaldum. Jürgen og trenerne hans var store beundrere av Wijnaldum, og han hadde akkurat rykket ned med Newcastle United. Analysen vår viste at han var en veldig god spiller, men jeg var bekymret for hvor han skulle passe inn i laget. Hans beste posisjon var som offensiv midtbane, og der hadde vi allerede Philipps Coutinho og Adam Lallana i den rollen.

I etterpåklokskap kan det virke uunngåelig at Mané, Matip og Wijnaldum skulle bli stjerner, men på den tiden, var de ikke det. Hver og en ble sett på som spillere med mangler på den ene eller andre måten av resten av fotballverden. Det gjorde at de var mindre attraktive, og gjorde at vi ikke måtte kjempe så hardt for å sikre oss dem. Mané ble helt uten grunn sett på som en med dårlig karakter, og hadde blitt avfeid som en mulig signering da Brendan Rodgers var manager. Matip ble sett på som et usikkert kort som gjorde feil av speidere, og Wijnaldum hadde rykket ned. «Possession Value-modellen» vår mente at alle tre ville heve Liverpools prestasjoner, og Jürgen ønsket seg alle tre, og var den som hadde bedt om Matip og Wijnaldum.

Slik fikk klubben tak i Salah

Kanskje det beste kjøpet i moderne Liverpool-historie er kjøpet av Mohamed Salah. Graham forteller hvordan det gikk til:

I januar 2014, og i midten av Liverpools første tittelkamp på fem år, forsøkte vi å kjøpe en ukjent kantspiller fra sveitsiske Basel. Han var bare 21 år gammel, men hadde hatt noen fantastiske kamper i Europa League og Champions League. På statistikken så han strålende ut, og «Eddy» mente at han ville bli en superstjerne. Men overgangssummen fortsatte å stige, og det så ut som at vi måtte bryte den sveitsiske overgangsrekorden med minst 50 prosent for å sikre oss Mohamed Salah. Da alt kom til alt, betydde ikke nervøsiteten min noe. Basel sluttet å ta telefonen. Chelsea hadde blitt tilbudt 40 millioner pund fra Manchester United for Juan Mata. Med penger som brant i lommen, tilbudte de Basel 20 millioner pund. Nok en erfaring…

Sommeren 2017 hadde Liverpool igjen muligheten til å kjøpe Mo, og denne gang var det fra Roma. Vi hadde lite konkurranse fra andre Premier League-klubber, siden han hadde «feilet» i Chelsea, og våre engelske rivaler ville ikke risikere å gjenta Chelseas feil. Men vi visste noe andre klubber virket å ignorere til tross for rikelig med bevis – og det var at mange kjøp mislykkes, og at det er mange grunner til det.

I Chelsea hadde Mo kjempet med Eden Hazard om spilletid, og han var en global superstjerne. Mo var ikke det eneste eksepsjonelle unge talentet som slet med spilletid. Kevin de Bruyne spilte så lite for Chelsea i 2013/14-sesongen at han ble lånt ut til Wolfsburg, like før Salah kom. Vi kjøpte Mo for 37 millioner pund i 2017. Den samme sommeren kjøpte Arsenal Alexandre Lacazette for 46,5 millioner pund, Chelsea kjøpte Alvaro Morata for 58 millioner pund, og Manchester United kjøpte Romelu Lukaku, en annen som hadde feilet i Chelsea, for 75 millioner pund som kunne stige med ytterligere £15 millioner.

For meg var det utrolig at det var så lite konkurranse fra andre Premier League-klubber. De jeg spurte Eddy om en Premier League-rival kanskje ville kjøpe Salah, sa han til meg at de helt klart ville være interesserte, men at ingen av de ville sette ryktet sitt på spill for det som ble ansett som en flopp. Subjektive meninger trumfet tallene for de fleste lag, og det var det som gjorde at vi fikk forspranget.

Mo var ikke Jürgens førstevalg i 2017, for han var fan av Julian Brandt, som var en talentfull ung tysk spiller i Bayer Leverkusen. Men av de mange spillerne vi vurderte, inkludert Brandt, var det Mo som stakk seg ut. Evnen hans til å øke et lags sjanse til å score mål, gjennom å skyte eller skape sjanser, var mye større enn noen av de andre spillerne på listen vår. Jürgen ble overbevist om å kjøpe Salah av mine kollegaer, og sa senere: «Vi var sikre på at han kunne hjelpe oss. Michael Edwards, Dave Fallows og Barry Hunter var i øret mitt, og sa: Kom igjen, kom igjen, Mo Salah er løsningen!».

Robertson var kun tredjevalget

Andy Robertson er nå 30 år gammel, og fortsatt Liverpools førstevalg på venstrebacken. Da klubben skulle forsterke den posisjonen, var Robertson kun tredjevalget:

Vi trengte dekning på venstrebacken, og sommeren 2017 hadde vi en liste med fem navn. Andy Robertson, som var den vi kjøpte, var ikke på toppen av listen. Den venstrebacken som utmerket seg den sommeren var Benjamin Mendy. Han toppet listen min over data, men var ikke på topp av Eddy sin liste. Han tippet riktig om at Manchester City ville prøve å kjøpe ham, og umiddelbart ville sette ham utenfor det vi kunne få til økonomisk. Han hadde også fått med seg referansene om at han hadde en dårlig karakter. Denne gang ble det tatt hensyn til, mens sommeren før ble det ikke lagt særlig mye vekt på Mané sine dårlige referanser.

Vårt andrevalg var Romas Emerson Palmieri, men Emerson røk korsbåndet på siste dag av sesongen. Derfor måtte vi se andre steder. Andy Robertson var også 23 år gammel, og hadde sett glimrende ut over 1500 minutter i Hulls 2014/15 nedrykksesong, og hadde vært den unge backen som utmerket seg i Championship i 2015/16. Vi mente at han presterte til gjennomsnittlig Premier League-standard, og han startet nesten hver kamp da Hull rykket opp. Men i 2016/17-sesongen slapp Hull inn 80 mål i Premier League, der Robertson startet mesteparten av kampene i forsvaret, og de rykket ned igjen. Det gikk utover tallene hans, og han ble vanskelig å analysere. Hull hadde byttet manager og taktisk tilnærming etter opprykket, og gjorde det igjen midtveis i sesongen.

Igjen ble Jürgen avgjørende. Da han ble advart mot usikkerheten rundt Robertsons forsvarsspill, svarte han at han ikke brydde seg om han kunne forsvare seg eller ikke, han trengte en venstreback som kunne angripe. Han kunne løse alle de defensive problemene med å gi Robertson mer støtte. Jeg ble imponert over Jürgens praktiske tilnærming. Heller enn å kreve den perfekte spiller, var han villig til å finne kreative løsninger for å maksimere styrkene til hver enkeltspiller, og minimere svakhetene. Han snakket ofte om at han foretrakk spillere med en eller to ekstremferdigheter, og evnen til å endre kamper. Dersom de spillerne hadde svakheter, så var han villig til å bruke andre spillere for å kompensere for dem. Denne filosofien var helt i tråd med mine tanker om å bygge en tropp.

Robertson viste seg å være en signering av strålende verdi. Emerson og Mendy sine overgangssummer og lønnsutgifter var mye, mye høyere, men hadde det ikke vært for at Manchester City ville ha Mendy og at Emerson ble skadet, hadde kanskje aldri Robertson endt opp i Liverpool. At det skulle være tre strålende unge venstrebacker tilgjengelig er uvanlig, og i ettertid endte vi opp med den klart beste.

Boken How to Win the Premier League - The Inside Story of Football¿s Data Revolution kan bestilles hos Norli. Den er også tilgjengelig som lydbok.