De tok oss for gitt igjen! De sviktet oss igjen! En angrende John W. Henry holder ikke denne gangen

En samlet supporterskare sto sammen og nedkjempet griskhetens monster. John W. Henry angrer, men akkurat nå er ikke det nok til å bygge opp tilliten igjen.

21. apr 2021 kl 09.18Arve Vassbottenarvaldo

Fotball handler om lidenskap – men det handler også om lidelse. Uten lidelsen enhver supporter er dømt til å oppleve i perioder av sitt liv ville ikke oppturene smakt så godt uansett hvor små de er. Fotball handler om jubel, men også om lidelse og spenning, oppturer og nedturer.

Det forsøkte tolv av verdens mektigste klubber å ta fra oss. De ville selge selve fotballens sjel for milliarder av kroner. De forstod bare ikke dette: At vi supportere ønsker å vinne alt, men ikke til enhver pris! 

For første gang ønsket en så og si samlet supporterskare at Liverpool skulle gå tapende ut. Og etter 48 timer med et luftslott av et prosjekt sprakk bobla tirsdag kveld, og fotballverden kan puste lettet ut.

Lidelsen er over, vi kan juble.

Men for et år de siste tre døgnene har vært.

Et monster

Jeg kan ikke huske en eneste sak der så mange supportere fra så mange klubber, og selv fansen fra klubbene som ville bryte ut, var så unisont enige om at dette var et stort monster man måtte kvitte seg med. Det var dømt til å mislykkes. Selv naive eiere var nødt til å innse det.   

De tok fansen for gitt igjen!

De beviste at de ikke har forståelse for grasrota igjen!

Jeg trodde helt ærlig at Liverpools eiere hadde lært av noen tidligere feil, og det har vært noen åpne brev der de måtte forklare seg gjennom årene med FSG. De har til og med fått ros for å lytte og til å endre mening.

Heldigvis snudde de igjen. Rett før midnatt kom det som bare kan oppfattes som en motvillig resignasjon ut på klubbens hjemmesider:

«Liverpool Football Club statement


Liverpool Football Club can confirm that our involvement in proposed plans to form a European Super League has been discontinued.

In recent days, the club has received representations from various key stakeholders, both internally and externally, and we would like to thank them for their valuable contributions.»

Den eneste av klubbene som trakk seg og beklaget med en gang var Arsenal.

«Vi gjorde en feil, og ber om unnskyld for det», skrev de til sine følgere.

Det burde i høyeste grad Liverpool gjort også. Med en gang. Før det også ble et massivt tema i sosiale medier. 

Sterk respons fra spillerne

At det skulle bli motvilje mot dette forslaget var det ingen tvil om, at det ville få stor oppmerksomhet var det lite tvil om.

Den samlede motstanden fra supportere, sponsorer, spillere, managere, eksperter, legender og politikere, kan ikke de naive milliardærer med blikk for bare egen lommebok merkelig nok ha forutsett at ville komme.

Hadde de i det minste forhørte seg med noen som kan fotball i Liverpool FC om hva reaksjonen ville bli, kunne de unngått mye bråk.

For Liverpools del sa Klopp akkurat så mye han kunne om sine eieres grep, mens kroppspråket sa alt det andre. James Milner gikk enda lenger i sitt intervju etter kampen mot Leeds.

I går kveld gikk King Kenny ut på Twitter og skrev at de siste dagene har vært vanskelige for alle som elsker Liverpool FC, og han «virkelig håper at klubben nå gjør det rette», etterfulgt av et mektig budskap fra kaptein Jordan Henderson og resten av spillergruppa i sosiale medier. Da forstod man at dette også ville rakne i Liverpool. Heldigvis!

Rike gutter leker ikke best

Det er også ganske tydelig at i dette spørsmålet har verken manager, spillere, supportere eller noen andre enn de helt på toppen av Liverpool og de helt på toppen av fotballpyramiden diskutert. Man kan lure på om de har hatt noen rådgivere i det hele tatt.

Uten sammenligning for øvrig minner det litt om den gangen da Stein Erik Hagen ble bedt om sine sparetips til allmennheten av Dagens Næringsliv, og svarte:

- Jeg sender skjortene til England, så bytter jeg ut snippene. Det er klart at hvis alle gjør sånn så vil forbruket gå ned, sa Hagen.

Eierne i Liverpool, Manchester United, Manchester City, Chelsea, Arsenal og Tottenham har åpenbart viste en lignende forståelse for hva som betyr noe for folk flest.

Rike gutter leker ikke alltid best, spesielt ikke når de skal forvalte et spill bygget på ryggraden av arbeiderklassen.

Angrende synder

Dette er kanskje det ultimate bevis på at vi fans tas forgitt. Men det er heldigvis kanskje også et bevis på at makten til oss supportere faktisk har betydning når vi står sammen – selv i 2021.

Takk til alle supportere som har engasjert seg. Og er du ikke medlem i supporterklubben, kan du bli en del av felleskapet her

Kuppforsøket viser at eierne i Boston er bedriftsledere – ikke klubbeiere. Og de skal få jobbe meget hardt og nøyaktig de neste årene for å endre det inntrykket.

Hvis de fortsatt ønsker å være eiere da, og om fansen fortsatt ønsker de som eiere. For det er et åpnet spørsmål nå. Det samme er hva som kom ut av dette? Fikk de tvunget gjennom noe endringer med dette maktovergrepet? 

Det er også skammelig å se hvordan klubbeierne har dyttet managerene foran kamera for å besvare spørsmålene, mens det har vært dørgende stillhet fra de fleste av de 12 klubb eierne, bortsett fra Real Madrid-president Perez. Han er til gjengjeld tatt i den ene løgnen etter den andre.

Først onsdag morgen kom John W. Henry med en videobeskjed der han beklaget til fansen og understreket hvor viktig fansen er. Han så ut som en slagen mann, og han hørtes ut som en mann som fortsatt ikke forstår. 

– Jeg vil si unnskyld til alle supportere av Liverpool Football Club for forstyrrelsen jeg har forårsaket de siste 48 timene, sier Henry.

– Det sier seg selv at prosjektet som ble lagt frem aldri ville klare seg uten støtte fra fansen.

– Vi hørte dere, jeg hørte dere, sa han, og understreket at ingen som jobber i Liverpool har ansvar for dette, de har blitt offer som oss andre. 

– Jeg sviktet dere, sa han. Det har han helt rett i. Videomeldingen var for lite - for seint. 

Han må gjøre mye mer enn dette for å gjenreise tilliten. Personlig tror jeg den er skadet for alltid. 

Men nå betyr det noe å komme på fjerdeplass i serien igjen. Nå kan vi konsentrere oss om det til tross for eiernes patetiske forsøk på å ødelegge den siste rundes kamper for flere av sine egne lag – som kampen mot Leeds som nærmest ble betydningsløs i det store bildet.

Heldigvis klarte ikke Chelsea, som også ble rammet av bråket å stikke ifra tirsdag kveld. Vi kan returnere til å konsentrere oss om topp fire-kampen, med seks kamper igjen. 

UEFA og FIFA har fortsatt utfordringer som må løses, men de endringene bør skje på andre måter enn dette. 

Årets viktigste seier er sikret – kanskje tiårets. Men jeg vil fortsatt ha en god forklaring på hvordan det kunne svikte så totalt.

Den har vi fortjent etter denne totale mangelen på forståelse for at fotball handler om å vinne og tape – og om å vinne fordi man har fortjent det!