Fest sikkerhetsbeltet. Nå skal Liverpool sette klampen i bånn
Jürgen Klopp, Luis Diaz og Liverpool gjør at det ikke er helt bak mål å drømme om selv de umulige ting.
Den fantastiske formen som har gitt 17 seiere på 18 kamper for Liverpool, der det eneste tapet var betydningsløst, må tilskrives en rekke faktorer. Forsvaret, Alisson og Fabinho har gjort laget til en ugjennomtrengelig mur defensivt. Diogo Jota har vært matchvinner ved en rekke anledninger. Troppen har nærmest ikke vært utsatt for skader, og på midtbanen og i angrep er det nå så mange strenger å spille på at Jürgen Klopp må utelate klassespillere fra en kamptropp bestående av 23 spillere.
Men to navn peker seg ut som litt ekstra faktorer i det som har vært et helt enestående 2022 for Liverpool så langt. Luis Diaz og Jürgen Klopp.
Vitamininnsprøytningen
I sin første retur til hjemlandet etter overgangen fra Porto var Luis Diaz blant banens beste spillere. Han lot pipekonsert være pipekonsert og svarte med to målpoeng og en forestilling i ypperste verdensklasse. Han satte tonen fra første sekund, og kunne vært involvert i enda flere mål med litt mer presisjon. For et fyrverkeri av en kamp han leverte mot sine gamle rivaler fra Portugal.
Da Klopp så seg nødt til å gjøre grep et kvarter ut i andre omgang var det Diaz sine rekkekamerater Mohamed Salah og Sadio Mané som ble byttet ut. Det er ikke lenge siden det hadde vært uhørt å ta ut de to så tidlig i en så viktig kamp. Nå gjør det ingenting. Diaz, Jota og Firmino er en angrepstrio som kan skremme vannet av de fleste.
Diaz skulle ikke komme til klubben før til sommeren dersom Michael Edwards, Klopp og co hadde fått det slik de opprinnelig ønsket seg. Men Tottenhams fremstøt mot slutten av januarvinduet gjorde at Liverpool måtte ta affære, og takk for det.
Colombianeren virker å være den lille vitamininnsprøytningen troppen trengte for å løfte seg til et nærmest umenneskelig nivå. Formkurven pekte riktig vei allerede før den lynhurtige kantspilleren ankom Kirkby i starten av februar. Men det som har skjedd siden har ført til at Liverpool kan drømme om noe virkelig stort etter allerede å ha innkassert ett trofé denne sesongen.
Klopp lever i en drøm
Den aller viktigste årsaken til at Liverpool i år faktisk har en mulighet til å hente hjem fire trofeer er selvsagt Jürgen Klopp. Siden februar har han vist enda noen nye evner som manager, når han har en skadefri og fantastisk spillertropp å velge fra. Da kan faktisk terminlisten være så tettpakket den bare vil. Troppen tåler det, og Klopp manøvrerer seg så langt gjennom kampprogrammet på en perfekt måte.
Til tirsdagens kamp mot Benfica byttet han ut halve laget fra helgens seier mot Watford. Det måtte jeg sjekke om igjen da jeg leste det, for til begge kamper har det føltes som at laget har vært tilnærmet toppet.
Men Liverpool kan nå gjøre nettopp det og samtidig feie over en motstander på bortebane i kvartfinalen i Champions League. Uten kapteinen, andremann på toppscorerlisten og en av verdens beste midtstoppere kunne det stått 4-0 til pause. Ibrahima Konaté og Mané fant veien til mål, og Keita, Diaz og Salah burde nok gjort det samme.
At Trent Alexander-Arnold var tilbake var selvsagt også en styrke. I kveld var både høyrefoten og det defensive arbeidet av ypperste kvalitet.
Da kampbildet tok en noe skummel vending etter Konatés stygge feil tidlig i andre omgang, viste Klopp igjen - som han har gjort flere ganger denne vårsesongen - at han i høyeste grad har evnen til å ta grep når det trengs. Og når han har verktøyene til det.
Byttet av Jordan Henderson var på ingen måte overraskende eller noen genistrek, men timingen på trippelbyttet der kapteinen kom inn sammen med Jota og Firmino var utmerket. Klopp manøvrerer skuta gjennom trange farvann, også i kampens hete.
Jürgen Klopp er et geni av en manager.
Og vi lever i en drøm
Med en halv semifinalebillett i lomma handler nå selvsagt alt om det som skal skje på søndag. Manchester City lot ikke Atletico Madrid komme til en eneste avslutning på Etihad tirsdag kveld, men med kun 1-0 i sekken har de en tøff jobb å gjøre på Wanda Metropolitano neste uke. De har mer å tenke på enn Liverpool, og i en kamp der du kan banne på at de små marginene vil avgjøre, kan det være med på å vippe seieren i vår favør.
Det skal bli både vondt, gøy og spennende. Akkurat som resten av kampene i denne fantastiske sesongen kommer til å bli.
For hver halve uke som går og for hver seier som innkasseres kommer snakket om kvadrupelen til å tilta i styrke.
La oss ikke tenke så mye på det. La oss heller nyte at dette fantastiske laget har gjort seg fortjent til slikt snakk, og fortsetter å gjøre det kamp inn og kamp ut. Slike sesonger kommer ikke ofte.