Hvordan vil Darwin Nunez bli husket for sin tid som Liverpool-spiller?
Snuoperasjonen borte mot Newcastle, vinnermålene mot Brentford og hodestøtet ni minutter på overtid mot Nottingham Forest?
Eller det røde kortet i hjemmedebuten mot Crystal Palace, de mange bommene på åpent mål og de utallige offsidene?
Svaret er sannsynligvis et sted midt i mellom. For noen ble det for ofte for frustrerende å se klubbens dyrkjøpte nummer 9 prøve litt for hardt uten å få det til. Andre vil huske arbeidsinnsatsen og de avgjørende scoringene som fikk oss til å juble hemningsløst.
Et siste superbidrag
Det siste av de øyeblikkene kom mot Brentford i januar i år, da Nunez ble matchvinner i en kamp som så ut til å ende 0-0, et resultat som ville invitert Arsenal inn i gullkampen. Men med tre poeng beholdt Liverpool en trygg avstand ned til rivalene fra London.
For Nunez sin del var de minuttene på Gtech Community Stadium omtrent hele beholdningen fra Arne Slots første sesong som Liverpool-manager. Men det var akkurat nok til å redde inntrykket av hans karriere hos de røde. Et siste «crazy» øyeblikk på vei mot ligatittel nummer 20.
Kommentaren fortsetter under.
Nå går turen til Saudi-Arabia og Al-Hilal, der 26-åringen skal få fylt opp lommeboka og forhåpentligvis senket skuldrene. Liverpool får på sin side en solid andel igjen av de rundt 70 millionene med pund de betalte Benfica for den spennende spissen i 2022.
Ingen fulltreffer, og heller ingen flopp. Men totalen må sies å være noe skuffende ut fra forventningene vi hadde til spilleren som skulle løfte Liverpools angrep til nye høyder.
Bare 25 ligamål
Timingen på overgangen var kanskje ikke den beste, for Nunez ble på mange måter Liverpools svar på Manchester City sitt kjøp av Erling Braut Haaland. Den duellen ble fort avgjort i nordmannens favør.
Nordmannen scoret 36 ganger i sin første sesong i Premier League. Det tallet nådde aldri Nunez, som endte på 25 ligamål fordelt på 95 ligakamper som Liverpool-spiller.
Det begynte lovende, med mål i debuten mot nettopp City i Community Shield-finalen, og en fulltreffer i den første ligakampen mot Fulham en uke senere. Men så fikk vi se den andre siden av Darwin Nunez, da han skallet ned Joachim Andersen i sin første kamp på Anfield, mot Crystal Palace. Den neste scoringen måtte vi vente over to måneder på.
Kommentaren fortsetter under.
Vi beholdt likevel troen, for alle kunne se hvilket potensial som lå der - den enorme farten og de mange gangene han befant seg i en god posisjon. I tillegg kom han inn i et lag som var kjørt helt i grøfta etter å ha kjempet på fire fronter den foregående sesongen.
Men det skulle aldri løsne, selv om Liverpool løftet seg. Nunez sin andre sesong viste at han ikke var klar for oppgaven som lagets spydspiss. Han underpresterte kraftig på antall scoringer opp mot xG, og forlater Premier League som den spilleren som bommer på størst andel av de store sjansene han kommer til.
Under ledelse av Slot ble det relativt tidlig klart at Nunez ikke hadde en lang fremtid som Liverpool-spiller. Han passet ikke inn i laget nederlenderen ønsket å spille med. Selvtilliten virket å være borte, og det samme gjaldt den store farten han tidligere hadde hatt.
Likevel forble han populær blant supporterne, som taktfast har ropt «Nunez! Nunez! Nunez!» gjennom hele hans karriere i rødt. Søramerikaneren har stort sett alltid blødd for drakten og kjempet til siste slutt. Det setter man pris på som supportere. Alle ønsket at det skulle lykkes for Darwin - og heldigvis endte det godt, med gullfeiringen i mai.
Kommentaren fortsetter under.
Ville neppe skjedd
Kjøpet av Nunez i 2022 var en gambling som aldri helt betalte seg, og det var et symbol på et nytt Liverpool utenfor banen, der det i stor grad var Jürgen Klopp og hans nærmeste som tok avgjørelsene på overgangsmarkedet.
I denne perioden hadde tyskeren fått mer og mer makt i klubben, og kjøpet av Nunez var neppe noe sportsdirektør Michael Edwards var helt med på. Han ga seg i jobben like før Nunez ble hentet inn.
Med litt mer fullklaff kunne Nunez ha blitt en stor suksess hos de røde, men inntrykket har stort sett vært at han aldri passet helt inn i laget. Han var det stikk motsatte av Roberto Firmino, som var hjertet i angrepet som erobret verden under Klopps ledelse.
Kjøpet ville neppe skjedd med Edwards eller dagens sportslige ledelse ved roret, men denne sommeren ser vi igjen noen store summer bli punget ut på spillere. Florian Wirtz, Hugo Ekitike og etter hvert kanskje Alexander Isak har stort press på seg etter å ha kostet mye penger.
Vi får håpe de leverer mer stabilt enn det som den gang kunne ha blitt et rekordkjøp. Men noe like underholdende, på godt og vondt, som Darwin Nunez, er vanskelig å finne.