Tirsdag kveld er det Galatasaray, Tyrkias beste fotballklubb de siste sesongene, som venter på motsatt banehalvdel for Arne Slot og Liverpool. Med seg har de et erfarent og aldrende mannskap, bestående av tidligere stjerner de fleste kjenner til.
Den tyrkiske superligaen har i lang tid vært kjent for å hente mer erfarne spillere fra andre toppdivisjoner rundt om i Europa – litt på samme måte som Saudi Pro League har blitt, og den kinesiske toppdivisjonen var på 2010-tallet.
Galatasaray anno 2025 er intet unntak. På RAMS Park kl. 21.00 i kveld vil mange kunne kjenne igjen flere profiler som tidligere har spilt for klubber som Arsenal, Manchester City og Tottenham.
Utkonkurrent
Vi kan starte i det bakerste leddet, der den tidligere Tottenham-spilleren Davinson Sánchez spiller en viktig rolle i midtforsvaret. Colombianeren, som nå har fylt 29 år, tilbrakte seks sesonger hos hvittrøyene fra 2017 til 2023, før han ble vurdert som for lett av Ange Postecoglou.
Da dukket det opp en mulighet hos Galatasaray, som tilbød ham en lang og lukrativ kontrakt etter 207 kamper for Tottenhams førstelag.
På midtbanen finner vi enda flere kjente ansikter. En av dem er Ilkay Gündogan (34), som har «vendt hjem» til Tyrkia etter en lang karriere i Bundesliga, Premier League og La Liga. Han er født i Tyskland og har spilt der hele livet, men begge foreldrene hans kommer fra landet han nå representerer.
Artikkelen fortsetter under.
Det tok imidlertid lang tid før han vendte tilbake. Etter en svak sesong under Pep Guardiola i Manchester City, lyktes Galatasaray endelig med å hente midtbanespilleren – som må sies å være på tampen av karrieren.
Ved siden av ham spiller både den tidligere Arsenal-spilleren Lucas Torreira (29) og Mario Lemina (32), som har en fortid i Southampton, Fulham og Wolverhampton.
Den største stjernen med en fortid i Premier League finner vi imidlertid ute på kanten: Leroy Sané (29). Etter nesten et tiår på toppnivå i Bundesliga og Premier League ble han litt overraskende klar for Galatasaray i sommer – et kjøp som må kalles et skikkelig varp. Han fyller riktignok 30 år midtveis i sesongen, noe som er et gjentakende trekk ved tyrkiske klubbars jakt på tidligere toppspillere fra Europa.
Hva som ligger bak den store interessen for eldre og mer erfarne spillere, er ikke helt fastslått, men det handler trolig først og fremst om økonomi. Den tyrkiske ligaen har hatt en tendens til å hente etablerte spillere som er enklere å få tak i, mens andre ligaer i lignende situasjoner – som Eredivisie – har satset mer på unge alternativer som kan selges videre etter noen år.
Kritikk fra Mourinho
En av dem som har vært med på «kjøret» i den tyrkiske toppdivisjonen, er José Mourinho. Han tok over Fenerbahçe 1. juni 2024, i jakten på å ta igjen forspranget Galatasaray hadde fått de siste sesongene.
Det klarte han aldri, og da Champions League-kvalifiseringen røk i forkant av 2025/26-sesongen, måtte han forlate klubben. Siden har han tatt over Benfica i hjemlandet Portugal. Der har han tatt med seg verdifull erfaring – men også et par negative inntrykk fra oppholdet i Tyrkia.
– Jeg har hatt en rik karriere så langt; jeg har trent de største klubbene i verden, i forskjellige land. Jeg tok feil valg (da jeg tok over Fenerbahçe). Jeg angrer ikke, for anger hjelper oss ikke i livet, men bevisstheten om hva vi gjorde bra og hva vi gjorde feil, den er der. Jeg gjorde en feil da jeg gikk til Fenerbahçe; det var ikke mitt kulturelle nivå, det var ikke mitt fotballnivå, det var ikke mitt nivå, sa Mourinho etter sparkingen.
Artikkelen fortsetter under.
En av tingene Mourinho var spesielt kritisk til, var hvordan klubben opererte på overgangsmarkedet. I løpet av de to siste somrene har Fenerbahçe nemlig hentet vanvittige 29 (!) spillere – noe som sjelden er bærekraftig for et lag som ønsker å vinne ligatitler.
Denne sommeren har de blant annet hentet Sofyan Amrabat (29), Éderson (32), Marco Asensio (29), Edson Álvarez (27), Nélson Semedo (31) og Jhon Durán (21, på lån). Samtlige seks har spilt i Premier League, og de fleste nærmer seg slutten av karrieren.
– Jeg ønsket å spille med fire spillere, men klubben hentet fem spillere dagen etter at jeg dro. Mens jeg var der, var det umulig å spille med fire forsvarere når laget hadde sju midtstoppere. Og bare én ving. Men jeg tilpasser meg veldig godt til det som er tilgjengelig.
Flere eksempler fra Liverpool
Man skal heller ikke lete lenge for å finne eldre og mer erfarne spillere som har dratt til Tyrkia på tampen av karrieren, for det finnes flere eksempler også fra Liverpool Football Club.
Det ferskeste eksempelet er Alex Oxlade-Chamberlain, som etter store skadeproblemer og lite spilletid ikke fikk fornyet kontrakten med de røde sommeren 2023. Han ble plukket opp av Beşiktaş, hvor han vekslet mellom å være i laget og ute av kamptroppen, før kontrakten ble terminert før denne sesongen. Nå står han uten klubb.
Tidligere på 2000-tallet dro også Martin Škrtel (da 31) til Fenerbahçe, Dirk Kuyt (31) til Fenerbahçe, Daniel Sturridge (29) til Trabzonspor og Harry Kewell (30) til Galatasaray. Fellesnevneren var naturligvis alderen – med et innslag av skadetrøbbel for enkelte.
Spørsmålet er om klubbenes overgangsstrategi, som har vart i lang tid nå, faktisk har båret frukter. For øyeblikket er den tyrkiske ligaen rangert som nummer ni på UEFAs koeffisienttabell, som måler resultater i europeiske turneringer over de siste fem årene, tre plasser foran norsk Eliteserie.
Forrige sesong hadde Tyrkia ingen klubber i Champions Leagues gruppespill, og det er nå over sju år siden et tyrkisk lag sist tok seg til sluttspillet i turneringen. Det var Beşiktaş i 2017/18-sesongen, da de tapte 1–8 sammenlagt mot Bayern München i åttedelsfinalen.
Det er derfor ikke overraskende at Liverpool regnes som storfavoritt foran kveldens kamp, selv om Galatasaray kan vise til flere kjente og solide navn i sin lagoppstilling. Nå gjenstår det å se om nivåforskjellen mellom lagene er så stor som man kanskje kan forvente.