Det er litt merkelig at Hugo Ekitike, til tross for en så sterk start på Liverpool-karrieren, ser ut til å høste mest sympati. Franskmannen har scoret fire mål på sju kamper siden han ble en del av de røde, det siste av dem i et Merseyside-derby.
Likevel velger mange eksperter, i stedet for å hylle nok en fulltreffer av Richard Hughes og co., å fokusere på «problemet» som Alexander Isaks ankomst skaper.
Tok kontakt i januar
Flere hevder at Ekitike ble tatt på senga av signeringen av en annen spiss, og at han kanskje ville valgt en av mange andre alternativer denne sommeren dersom han hadde visst det på forhånd. Men et så forenklet syn tar ikke hensyn til hvor grundig Liverpool faktisk jobber med spillerrekruttering.
Faktum er at klubben har fulgt spissen helt siden tiden i Reims, da han som 19-åring scoret 10 mål på 24 Ligue 1-kamper. Allerede i januar tok de konkrete skritt mot en overgang, i form av en henvendelse til agenten hans, Karl Mwalako Buchmann.
Bakgrunnen var at Liverpool på det tidspunktet visste at Darwin Núñez kom til å forlate klubben, mens både Luis Díaz’ kontraktsituasjon og interessen fra flere klubber gjorde et salg til en reell mulighet. Dermed gikk de røde inn i sommerens overgangsvindu med vissheten om at de måtte være forberedt på å hente mer enn bare én spiss.
Kommentaren fortsetter under.
Interessant nok forsøkte Newcastle, da det ble offentlig kjent, å framstille Liverpools kjøp av Ekitike som et desperat siste-øyeblikk-kupp som følge av deres egen uvillighet til å gi etter i forhandlingene om Isak.
I realiteten var det imidlertid franskmannen som takket nei til Newcastle, etter at de allerede hadde fått avslag fra både João Pedro og Liam Delap – som i stedet dro til Chelsea. For Magpies endte også dette forsøket på å fremstå sterke og beskytte Isak med å slå feil.
Tapet av Diogo Jota
Likevel har Liverpools dobbeltsignering skapt frustrasjon hos utenforstående observatører, som ikke kan forstå hvordan begge spillerne skal få nok spilletid denne sesongen. Slike spørsmål ble imidlertid ikke stilt i fjor, da Díaz, Núñez og Diogo Jota delte spissrollen mellom seg.
Det er også verdt å merke seg at Arne Slot, selv om han sjelden ønsker å bli direkte sitert, ofte nevner «off the record» til journalister – inkludert undertegnede – at fraværet av Jota, fotballspilleren så vel som vennen, må tas med i vurderingen når man ser på tallene på topp.
Det tragiske tapet, kombinert med Liverpools mål om å gå langt i alle fire turneringene, gjør at ingen bak kulissene på AXA Training Centre tviler på at både Ekitike og Isak vil være fornøyde med spilletiden sin når sesongen er over. Og gitt hvor imponerende Ekitikes start på Anfield har vært – hvordan skulle vel noen manager kunne nekte ham minuttene han så åpenbart fortjener?