Meninger om LFC? Send oss et leserbrev
Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.
Det har vært en tung høst for Liverpool FC.
Og veldig mange har uttrykt det tydelig i Facebook-gruppen til supporterklubben. Det er i motgang lojaliteten virkelig settes på prøve.
Flere stiller spørsmål ved hva Arne Slot egentlig har tilført Liverpool FC. For det første vant han Premier League-gull på første forsøk – og det med mange utfordringer i spillergruppa. For meg er det i seg selv et tydelig bevis på at han har tilført noe.
Han har også tatt på seg et enormt prosjekt. Bare det å få den tilliten fra klubben og Fenway Sports Group sier mye. Og det burde det gjøre for alle som er supportere av Liverpool FC.
Tenk hvilken vanvittig tillit det er å få – ikke bare det å være manager i Liverpool FC, men å bli utpekt som den rette mannen til å bygge opp et helt nytt lag.
Fenway Sports Group vet hva de driver med innen sport. De kaster ikke milliarder etter tilfeldige valg.
Tidlig i år forsto klubben at noe måtte gjøres. De valgte – til og med imot egne prinsipper – å gi nye kontrakter til to av lagets kontinuitetsbærere. To spillere som også er blant de beste i Premier League og i verden på sine posisjoner. Alt dette for å hjelpe prosjektet videre.
Prosjektet? Å bygge et helt nytt lag for fremtiden.
Før det i det hele tatt fikk startet skikkelig, ble klubben og spillergruppen rammet av en ufattelig tragedie. Det er klart det preger både laget og hele organisasjonen.
Så starter arbeidet. Det skal og må bygges et nytt Liverpool-lag. Og det starter med en gruppe mennesker i sorg og sjokk. Noen av dem er unge gutter i et nytt land, i en ny liga, i en ny klubb. Flere av dem i helt nye roller, med en annen måte å spille fotball på – og det i et lag som fremdeles er i ferd med å finne struktur, strategi og samhandling.
(Husker du Ryan Gravenberch, som brukte nesten et helt år på å tilpasse seg livet i England og Premier League?)
Dette tar tid. Lang tid.
Jeg liker å se glasset som halvfullt. Jeg har mye erfaring og en viss kompetanse innen idrett. Og jeg vet i hvert fall nok om lagidrett til å si at det sjelden, om noen gang, er én enkeltspiller som har skylda – enten man vinner eller taper. I hver kamp spiller noen bedre enn andre. Sånn er det. Det er mennesker vi snakker om.
Å klage på enkeltspillere og finne syndebukker er uinteressant. Det eneste jeg bryr meg om er at laget skal lykkes. Det er selve kjernen i lagidrett: Man taper og vinner sammen.
Derfor ser jeg mye fremgang i hver eneste kamp – både kollektivt, taktisk og strukturelt. Jeg ser også fremgang hos enkeltspillere.
Dette er et gigantisk prosjekt.
Vi supportere må klare å løfte blikket og se det store bildet. Ja, det lugger nå. Men ser man på alt som er gjort for å sikre fremtiden, er det lett å forstå valgene. Og fremtiden er virkelig lys.
Det er også helt urimelig å forvente at alt skal fungere perfekt fra første stund.
Nå skal ikke jeg påberope meg fotballfaglig ekspertise, men er det virkelig Arne Slot sin feil at motstandere parkerer bussen? Man må også venne seg til at managere har ulike taktiske tilnærminger. Spillestilen forandres. Fotballen forandres. Hvem husker ikke da Barcelona stilte uten ren spiss i en Champions League-kamp og det fikk hele verden til å sperre opp øynene?
Man må tilpasse taktikk til spillerstallen. (Flo-pasninger, noen?)
Og så ser jeg folk snakke om tidligere managere. Det er jo helt latterlig. Hva med å hente tilbake Bill Shankly og Ian Rush på topp, da?
Nei – vi må se fremover og ha tro på klubben, mer enn noen gang.
Se på Manchester United: Alex Ferguson går fortsatt i gangene på Old Trafford og er en del av sportslig utvalg. Snakk om å ha skapet fullt av gamle skjeletter.
Heldigvis er de som styrer Liverpool FC for smarte til å gå i den fella.
Eierne – som har investert milliarder i klubben – har ansatt sportslig ledelse og manager. De har troa. Administrasjonen har sikret gigantiske sponsoravtaler. Den sportslige ledelsen består av noen av de beste i verden. Det har Fenway Sports Group sørget for.
Ledelsen har hentet spillere de mener passer perfekt inn i prosjektet – og har gjort gode avtaler både inn og ut. Fenway Sports Group har så stor tillit til Arne Slot at det allerede ryktes ny kontrakt. Det sier det meste.
Og så skal alle disse menneskene – med ulik bakgrunn og erfaring – fungere sammen.
Og vi supportere?
Vi sitter her oppe i steinrøysa, milevis unna, uten innsikt, uten kunnskap – og kritiserer det som skjer fordi ikke alt går på skinner?!
Tror dere ikke de første som vet at det ikke fungerer optimalt, er spillerne selv? Manageren? Trenerteamet?
Tror dere ikke denne gjengen gjør absolutt alt de kan – hver eneste dag – for å snu dette?
Jeg har aldri sett maken til klaging, manglende perspektiv og forståelse. Det er direkte pinlig. Hver lagoppstilling, hver omgang, hver kamp – klaging! Folk påberoper seg enorm fotballkunnskap og innsikt, men det virker som ingenting er godt nok med mindre det ender med 5–0-seier. Det er en gjeng med medgangssupportere. Forkastelig og flaut.
Vi supportere må stoppe opp, ta en fot i bakken, puste med magen – og se det store bildet.
Se på statistikken. Liverpool FC har hatt marginene mot seg. Dommeravgjørelser har gått imot. Små marginer – og mye kunne sett annerledes ut på resultattavla.
Dette blir bra. Liverpool FC har en stor og lys fremtid i vente. Jeg gleder meg. Også til neste kamp.
Husk: Liverpool FC, med alle disse menneskene, står midt i en stor og krevende prosess.
Uansett hva som skjer, håper jeg alltid at Liverpool FC vinner.
Tid. Gi det tid. Heldigvis er det svært få lag som løfter Champions League- og Premier League-pokaler i oktober.
Support and believe. This Means More. You’ll Never Walk Alone.