Mikromat og fotball
Da Slot dro til Liverpool, ble familien igjen i Zwolle nok en gang. Nå tar han med seg et mikromåltid fra klubben og spiser mens han ser fotball på TV i leiligheten.
«Hvis man er gift, og har et bra ekteskap, som jeg tror jeg har, ville det vært fint å se kona og ungene litt mer. Kona mi kommer på besøk noen få dager annenhver uke, men barna kommer litt sjeldnere, dessverre», sier Slot om tilværelsen i Liverpool.
Men i landslagspauser drar trenerne hjem til familiene sine.
«Jeg er 46 år, men behandler huset som et hotell, og har aldri satt på en vaskemaskin. Men det er latskap, ikke arroganse», sier han.
Men på Liverpools treningsanlegg i Kirkby har de ikke lagt merke til mye latskap fra Slot.
Selv om det er mange som jobber i Liverpool, tok det ikke lang tid før Slot kunne navnet på dem alle sammen, og hva de gjorde der.
Da spillerne kom tilbake fra pre-season i Amerika, hadde det også blitt åpnet en ny kaffebar på AXA, der spillerne hadde frokost sammen. Det ble også et sted for mange gruppesamtaler og en-til-en-samtaler.
Av endringer han gjorde ellers, var at spillerne ikke lenger trengte å bo på Titanic Hotel før hjemmekamper, slik de gjorde under Klopp.
Liverpools fotball før Slot handlet mer om overganger, nå handlet det mer om kontroll. «Drep dem med pasninger», er det nye mantraet på treningsanlegget.
I boka får han spørsmål om han har satt sitt stempel på Liverpool.
«Ja, men ikke i nærheten av så mye som i AZ og Feyenoord, der jeg snudde alt på hodet.»
I Feyenoord hadde han gaven til å få alle til å se litt bedre ut enn de egentlig var, fra venstrebacker til speidere og direktører. En av spillerne som virkelig har blitt bedre under Slot i Liverpool, er Ryan Gravenberch. Slot ba også Gravenberch om å komme tidligere tilbake etter EM for å se hvordan han kunne klare seg i en defensiv midtbanerolle. Dette forsøket kom etter en samtale med Alexis Mac Allister på sommeren, der argentineren sa at han ikke hadde noe problem med å spille som DM, men at han foretrakk å ha en midtbanespiller bak seg.
– Det var nesten et lite mirakel. Gravenberch slet i München og til å begynne med i Liverpool. Men Slot fikk det til å løsne, sier Gouka.
Liverpool har jo endret mye i spillerstallen i sommer. En situasjon Slot er vant med fra Nederland. Hvordan klarte han å bygge et nytt lag i Feyenoord år etter år, der han var vant med at de beste forsvant?
– Det viktigste er at speiderne i klubben sa: «Vi kan se inn i hodet hans.» Vi vet at hvis han vil ha en venstreback, så er dette egenskapene han må ha. Med Slot vet de hvilken type spillere som skal hentes. Og jeg tror det blir det samme i Liverpool. Det var en av styrkene hans. Da han kom til Feyenoord, fantes det ikke penger – overhodet. De solgte Steven Berghuis, kapteinen og den største spilleren, til Ajax. Og for de få pengene de fikk for ham, kjøpte de noen spillere for rundt én million euro. Fredrik Aursnes, som nå er i Benfica, var en av dem. I den første sesongen tapte de Conference League-finalen mot José Mourinhos Roma. I den andre sesongen ble nesten alle solgt, så han startet på nytt. Men etter seks uker – etter en litt skjelven start – spilte laget som om de hadde vært sammen i to år. Og i Liverpool er dette, tror jeg, første gang han faktisk kan bruke penger. Forskjellen da er at det blir press på spillerne du henter, fordi de er veldig dyre.
Ser du på Florian Wirtz som et eksempel på en perfekt Slot-spiller, en som kan gjøre en forskjell i «hot zone», når han har tilpasset seg engelsk fotball?
– Ja, absolutt. Rask i bevegelsene, høy intensitet. Slot pleier å si at grunnen til at han selv ikke ble toppspiller, var at han manglet hurtighet og intensitet. Wirtz har det – derfor er han «Slot-typen». Men når spilleren er dyr, blir presset desto større.
Det kan virke som laget tar mer sjanser denne sesongen. Tror du det er bevisst?
– Nei, jeg tror han fortsatt foretrekker den tålmodige stilen. Han vil heller ha én 100-prosent-sjanse enn en 70-prosent-sjanse. Han ble nesten irritert da jeg en gang brukte begrepet «kaotisk fotball». Han leter alltid etter rommet – hvis det forsvinner et sted, dukker det opp et annet sted.
På tidspunktet for intervjuet hadde Liverpool akkurat tapt to kamper på rad mot Crystal Palace og så Galatasaray.
Har Slot opplevd vanskelige perioder i Feyenoord tidligere, og hvordan klarte han å snu det der?
– Det er et godt poeng. Mange sa: «Vent til han taper tre kamper på rad, så får vi se hvor rolig han er.» Men det skjedde aldri i Nederland. To tap på rad, og så vant han igjen. Han pleide å smile når vi spurte om det på TV: «Hvordan er Arne Slot etter tre tap?» «Vel, det har aldri skjedd.» Kanskje det i seg selv er en kvalitet – at laget hans sjelden taper flere på rad. Men i Liverpool er det annerledes. Der møter du Chelsea, Manchester City eller andre toppklubber, og kvaliteten på de andre lagene på nedre halvdel er mye bedre. Derfor er det tøffere. Han blir nok skuffet over at laget ikke ga responsen han ønsket etter tapet mot Crystal Palace. Galatasaray er normalt et lag Liverpool skal slå, men samtidig vet han at det viktigste i Champions League er å kvalifisere seg, komme seg videre blant de åtte beste – og så ta det derfra. Men selvfølgelig er presset større nå.
Det presset ble enda større noen dager senere, da Slot gikk på sitt tredje tap på rad da Chelsea avgjorde på overtid i London.
Tror du han håndterer presset?
– Jeg tror det, men det er nytt for ham. I Nederland ble han kritisert av folk han ikke satte pris på, for eksempel i AZ. Der gjorde han en strålende jobb, men så kom en ungdomstrener og sa: «Kanskje du burde endre dette og dette.» Det liker han ikke, for han vet hva han gjør og på hvilket nivå han jobber. Når man taper, er det alltid folk som stiller spørsmål ved taktikken, laguttaket eller byttene. Det liker han selvfølgelig ikke – men hvem gjør vel det? Jeg tror likevel han håndterer det, for Liverpool har en veldig god stall.
Hvorfor er han så godt likt av både supportere og spillere?
– Fordi han ikke var noen stor spiller selv, men han oppleves som jordnær, forklarende og sympatisk. Han fremstår nesten som naboen din. Han lar seg alltid avbilde, skriver autografer, møter folk med respekt. Rivaler kan irritere seg over at han klager på dommere, men stort sett er han veldig godt likt.
– Både Liverpool og Feyenoord er havnebyklubber med lidenskapelige fans, stolte tradisjoner og perioder med tørke. Han takket nei til Spurs og Chelsea, men da Liverpool ringte, sa han til Feyenoord: «Nå må jeg gå.» Dette var en sjanse for livet.