På forhånd må jeg beklage frustrasjon, og at kanskje ikke alle argumenter gir mening. Men mening gir det heller ikke at Liverpool er i denne situasjonen.
Det er ikke noe poeng å kalle dette noe annet enn det det er. Det er krise. Liverpool har tapt seks av sine sju siste kamper i Premier League. Laget har åtte tap på 19 kamper i alle turneringer denne sesongen, dersom vi tar med Community Shield noe vi vanligvis ikke gjør – og der føres det uavgjort selv om det ble tap til slutt. Når de åtte tapene har kommet fra 27. september og frem til nå, på under to måneder og på de elleve siste kampene, kan det ikke kalles noe annet enn krise.
Forsterkende blir det selvsagt at Liverpool la bak seg tidenes overgangsvindu, der de brukte nesten 450 millioner pund på å forsterke laget som allerede var suverene Premier League-mestere. Og før tapsrekken startet toppet de Premier League med fem poeng ned til lag nummer to.
Dette er en formsvikt vi ikke har sett maken til.
Et lag i store problemer
Etter kampen snakket Slot med pressen, og tok på seg ansvaret.
– Ansvaret er mitt. Enten vi vinner eller taper, så er det mitt ansvar, sa Slot på pressekonferansen.
Det er vel og bra det, men som Virgil van Dijk sa da han var førstemann til å snakke med reporterne: «Vi må komme oss ut av det. Det skjer ikke ved å prate om det. Jeg står her og snakker med dere fordi jeg må».
Liverpool var gode i 30 minutter, men fikk ikke ballen i mål samme hvor store sjanser de skapte. Så snart laget møter motgang, så føles det som at løpet er kjørt, og det er ingen vei tilbake. Jeg hatet ordene «mentality monsters» fordi det ble brukt i hel, men akkurat den innstillingen virker det ikke å være noe som helst igjen av. Så snart laget kom under, så mistet de all selvtillit, sluttet å spille som et lag, og klarte rett og slett ikke å skape sjanser.
Det ser ikke ut som at laget eller spillerne har en plan dersom de kommer under. Da er det lite gunstig at de kommer under så vanvittig ofte som de gjør, der første sjanse imot stort sett ender i mål.
Når en i tillegg taper stort hjemme på Anfield, og mister fryktfaktoren som hjemmebanen er og har vært, så kan det bli stygt. Liverpool var uslåelige på eget gress under Jürgen Klopp, frem til 21. januar 2021. Så snart Burnley klarte å vinne der, vågde også andre lag, og Liverpool tapte seks hjemmekamper på rad. Dette tapet mot Nottingham Forest gjør meg mer bekymret enn noen av de foregående tapene denne sesongen. Der var det, stort sett, mulig å finne noen forklaringer, lyspunkt eller noe å klamre seg til.
Klopp hadde nok karisma og verktøy i verktøykassen til å snu den trenden, og gjøre Anfield til et fort igjen. Det får vi håpe at Slot også har, for nå har laget tapt to av de tre siste på Anfield.
Samtidig som vi i sosiale medier nå kan lese at supportere begynner å tvile på Slot (og etter denne rekken får vi si det er forståelig) – kan historiker Ged Rae poste statistikken som viser at Slot er den Liverpool-manageren med flest seire (31) på sine 50 første ligakamper. Én seier mer enn Sir Kenny Dalglish hadde, og fire flere enn Bill Shankly. For en absurd situasjon dette her, at vi snakker om dette 181 dager etter at Slot løftet ligatroféet på Anfield 25. mai I ÅR.
Mye rart fra hovedtreneren
Vi kan snakke i det uendelige om enkeltspillere i dette laget og hvem som ikke fungerer. Det er mer enn nok spillere å ta av. Ansvaret for spillerrekruttering i Liverpool ligger ikke hos Slot – det ligger hos sportsdirektør Richard Hughes – men at han ikke har klart å få noen andre enn Hugo Ekitike til å fungere denne sesongen ligger likevel hos Slot. Faktoren med Diogo Jotas dødsfall og hvilken betydning det har hatt for spillerne er umulig å måle eller forklare. Men noen av avgjørelsene til Slot er merkelige.
Når en ser på enkelte av tingene han gjør denne sesongen, ser det ut som en trener som har mistet selvtilliten og troen på det han driver med. Slikt kan en ikke si uten å peke på eksempeler
Dersom planen i sommer var å bygge laget rundt Florian Wirtz, for Arne Slots Liverpool 2.0 – Hvorfor da sette ham ut av laget etter at han viste flere positive glimt, så snart det var mulig å bruke oppskriften med samme midtbane som forrige sesong? Alexis Mac Allister skulle på død og liv spilles i form, uansett. Ja, det fungerte forrige sesong og Mac Allister er en fantastisk spiller, men laget må utvikle seg – så la det utvikle seg og våg å satse på det som faktisk var planen.
På venstreback så det ut som at det var et mantra som skulle følges, med at Milos Kerkez skulle starte hver eneste kamp, selv om det var et mye større problem – frem til det ikke gikk lenger og Andy Robertson fikk tre på rad. Nå var Kerkez tilbake.
Før kampen mot Forest ble det snakket om å bruke Alexander Isak, selv om andre spillere var i bedre fysisk form, for å spille ham i form. Den som da ofres, er den eneste nyinnkjøpte spilleren som virkelig har slått til og returnerer til Merseyside fra landslagssamling full av selvtillit. Det kunne jeg skjønt dersom dette var et lag som spiller én kamp i uken, men på onsdag kommer PSV Eindhoven til Anfield. Hvorfor ikke bruke den best fungerende spilleren i den viktigste kampen?
Slot kan ikke klandres for skadeproblemene til Jeremie Frimpong og Conor Bradley, men han kan klandres for at han gang på gang velger å sette Dominik Szoboszlai i den posisjonen. Szoboszlai har vært lagets beste spiller denne sesongen, og er i kjempeform – når han spiller på midtbanen. Han gjør en grei jobb på høyreback, men bruk dine beste spillere der de gjør laget best, og stol på at noen av backupspillerne kan gjøre en jobb. Joe Gomez, Calvin Ramsay, Andy Robertson om det er det som må til. Ja til og med Wataru Endo. Liverpool er et mye bedre lag når lagets beste spiller denne sesongen får spille i sin beste posisjon.
Takler ikke motgang
Men det største problemet slik jeg ser det, er hvordan hovedtreneren og laget reagerer på motgang. Spillerne har ikke selvtillit, men det har heller ikke Slot. Løsningen hans hele sesongen har vært å kaste inn alt han har av offensive spillere i jakt på et mål som kan gi håp om at alt kan reddes. Det er en løsning vi desperate supportere skal foreslå – ikke den som står med treneransvar for det som var forventet å være en tittelkandidat. Det fungerte et par ganger i starten av sesongen.
Jeg fryktet det skulle skje igjen i dag, og skrev til mine kollegaer i pausen: «Ikkje kast inn Chiesa, Ekitike, Ngumoha og tenk flest mulig spissar er einaste svar denne gong Arne. Er rikelig tid». Men det var akkurat det som skjedde. Alle offensive på banen, all struktur og alt system kastes på sjøen. Problemet er at andre Premier League-lag og er gode, og kan forsvare seg mot baller i boks. Som vi dessverre fikk se her, igjen, kan de også straffe oss når vi ikke er organiserte. Og det har skjedd altfor mange ganger denne sesongen.
Jeg vil nødig snakke om Jürgen Klopp, men han var kjent som en manager som var «gung ho» og bare gikk for det. Det gjorde han kanskje, men han beholdt stort sett organiseringen og hadde en helt annen tålmodighet. Kanskje også en helt annen selvtillit, for å komme tilbake til tittelpoenget…
Jeg har ingen planer om å rope om at Slot skal sparkes. Det han gjorde forrige sesong var helt utrolig, og jeg er veldig glad og takknemlig for at ligagullet ble feiret så hardt som det ble. Samtidig vet alle at fotballen er slik at den første som må gå dersom noe er ødelagt er manageren, og presset vil bare øke dersom han ikke raskt får orden på dette.
