Jeg har akkurat sett Arsenal slå Tottenham 4-1, og få en luke på seks poeng ned til Chelsea på toppen av Premier League. Sju poeng ned til City – og regjerende mester Liverpool er for lengst avskrevet 11 poeng bak.
Personlig har aldri Declan Rice vært min favorittspiller, men slik han spilte i dag og har spilt denne sesongen, er han kanskje den viktigste spilleren for det som per i dag er ligaens desidert beste lag.
Men dette er ikke en kommentar som skal handle om Rice. Det handler mer om hva Liverpool mangler, og om en annen engelsk midtbanespiller vi så i helgen.
Elliot Anderson symboliserte absolutt alt det Liverpool manglet på Anfield. Han har ikke det mest sexy navnet, og han har heller ikke den mest sexy CV-en, men det kan han fort få neste sommer når han spiller fast for England i VM.
23-åringen var overalt. Fantastisk i presset, fantastisk i duellene, god med ballen og en god pasningsspiller. Jeg var sent ute på å «Anderson-toget», men nå er jeg absolutt om bord, en stund etter alle andre. Guts, løpsstyrke, vilje, god med ball, er på riktig sted og vinner duellene.
Jeg får stå frem som fan, og vil mislike det sterkt hver gang jeg ser navnet hans bli linket til Manchester United fremover, slik han allerede har blitt en stund. Det snakkes om en pris på 100 millioner pund. Det er han kanskje verdt, for han er en som gjør alle rundt seg bedre. Slik også Rice gjør for Arsenal. Og slik ingen egentlig har gjort for Manchester City siden Rodri røk korsbåndet.
Kjemper ikke lenger
Kampen om underskriften hans ville blitt tøff. Nå fast for England, og han er Whitley Bay like nord for Newcastle. Et Newcastle som gjerne ønsker ham tilbake, men ble tvunget til salg av PSR-grunner, og som takket være et rekordsalg av Alexander Isak vil ha mulighet til å matche det meste av prislapper.
Dette skulle egentlig ikke handle om at Liverpool må kjøpe Elliot Anderson. Men det skulle handle om hva Liverpool mangler. Det ble bare så vanvittig tydelig etter å ha lidd seg gjennom å se denne kampen tilbake i opptak. Det var ikke for å seigpine seg selv, men rett og slett fordi Virgil van Dijk og Arne Slot er de eneste som har sagt noe etter kampen, og det er ikke mye å skrive om dersom en ikke kommer på vinklingene selv…
Liverpool 2025/26 mangler åpenbart mye: Dekning på høyreback, dekning på stopperplass, troen på seg selv og et spillsystem som fungerer.
Men det som har vært mest tydelig, og frustrerende denne sesongen, har vært hvor lite de røde løper, presser, går i krigen og kjemper for hverandre. Laget mangler intensitet og kraft på midtbanen. Det virker altfor lett å si at de er «mette» etter fjorårets suksess, så enkelt kan det ikke være – men du ser en helt annen sult når Arsenal spiller denne sesongen.
Dette sa kaptein Virgil van Dijk til The Guardian etter kampen:
– Vi har ingen stabilitet denne sesongen. Vi slipper inn altfor mange mål, taper for mange dueller, og alle har ansvar for det. Jeg håper alle ser det. Vi må ta ansvar for å snu dette. Det er lett å peke finger, men vi må gjøre det sammen. Vi vant ligaen sammen, alle var en del av det, alle var fornøyde. Da må vi også stå sammen når det butter imot. Ikke skylde på hverandre.
Mangler fortsatt en kriger på midtbanen
Det finnes helt sikkert andre enn Anderson. Jeg har ikke innlogging hos WyScout, og ikke spiller jeg FM. Det får andre ta seg av, men slik Premier League er nå så er det noe som sårt trengs.
(Advarsel, her kommer noen ord om Jürgen Klopp igjen:)
Liverpools beste årganger under Jürgen Klopp hadde «stål» på midtbanen. Enten det var Jordan Henderson, James Milner, Fabinho eller Gini Wijnaldum. Det var ikke alltid de beste fotballspillerne, men spillere som var klare til å gjøre grovjobben. Dette laget er fullt av glimrende fotballspillere, men det trengs også duellstyrke og guts.
En annen spiller som har vært fantastisk denne sesongen, og vist at han faktisk var verdt de £115 millionene Chelsea betalte (og Liverpool var villige til å betale) i 2023, har vært Moises Caicedo.
Liverpool valgte en annen vei. De kjøpte Ryan Gravenberch og Wataru Endo, der sistnevnte skulle være «krigeren» – men han er 32 år gammel, har ikke fysikken eller ferdighetene med ball til å kunne være noe førstevalg under Arne Slot, som uansett ikke har tillit til å bruke ham mer enn i noen minutter på slutten.
Martín Zubimendi skulle være løsningen i fjor sommer, men ville ikke komme, og spiller nå for Arsenal. Ryan Gravenberch som dyptliggende midtbanespiller viste seg å være en genistrek og fantastisk løsning i 2024/25-sesongen, og noe ingen forventet – men fotballen utvikler seg. Jeg tror egentlig ikke Zubimendi ville vært løsningen for dagens Liverpool-lag heller.
Alle har snakket opp og ned i mente om hvordan Premier League nå er langt mer fysisk, og at vi er tilbake til «gamledager». Da får vi lære av historien, og da trengs det en kriger på midtbanen.