I Liverpool FC arves gjerne ei trøye, hvor en ny erstatter i startelleveren overtar det nummeret som forgjengeren hadde. Totalt sett har spilleren med trøye nr. 9 vært spissen som scoret flest mål, og i enda større grad blitt spilt fram av den offensive playmakeren med nr. 7.
Det er noen unntak, men dette radarparet vil ha vært et utgangspunkt for Arne Slot når først Florian Wirtz og siden Alexander Isak i sommer smadret transferrekordene på Anfield.
Uansett hvilket nummer, Liverpool har ofte hatt en scoringskonge, en stor profil bokstavelig talt sentralt i angrepet. En mester, med sine utfordrere, som han i stor grad har holdt unna tittelen om å være toppscorer. Når Arne Slot nå prøver å tilpasse superduoen Wirtz og Isak i sitt lag, har allerede diskusjonen startet om Hugo Ekitike fortjener å miste plassen som centre forward etter den starten som franskmannen har gjort med en liverbird på brystet.
Toshack avviste utfordrere
Da Bill Shankly skulle bygge sitt nye storlag ved inngangen til 1970-tallet, måtte han finne en erstatter for verdensmester Roger Hunt på topp. Tony Hateley og Alun Evans ble hentet inn for solide beløp, og fikk sjanser sammen med den unge skotten Bobby Graham. Hateley, en tradisjonell stor og sterk britisk spiss, de to andre med farten som sin største styrke. Det ble ikke fullklaff med noen.
John Toshack ble løsningen. Toppscoreren til Cardiff i 2. divisjon overtok 10-er-trøya til den offensive midtbanespilleren John McLaughlin, mens nr. 9 Steve Heighway ble en legende med sitt vinnende steg ute på venstrekanten.
Alun Evans var partner til John Toshack i FA-cupfinalen i 1971, men det nye superparet til Shankly på topp ble ikke klart før Kevin Keegan sensasjonelt kom inn fra lille Scunthorpe sesongen etter.
I praksis betød det Keegan/Toshack i seks sesonger, selv om det ikke nødvendigvis betød at Big Tosh hadde en fri reise.
Noen vil huske den famøse legesjekken til Frank Worthington i 1972, da den storvokste og elegante spissen først feilet den medisinske testen ved å ha for høyt blodtrykk, bare for å ha enda høyere blodtrykk da han prøvde for andre gang etter det som var ment å ha vært en avslappet ferie i Syden (!).
En vil anta at manager Shanks mente at han i det minste kunne være en konkurrent for den noe skaderammede og stivere Tosh. Målskiven med de brede skuldrene passet imidlertid individualisten Keegan, som ikke fant seg like godt til rette da Shankly hentet Ray Kennedy fra Arsenal som sin siste transfer.
