– Fjoråret var fantastisk, forteller Tyler Morton til Lewis Steele i The Daily Mail.
– Som en Liverpool-fan og rød siden barndommen, hvis jeg hadde fortalt meg selv da jeg var yngre at jeg skulle bli en del av et Premier League-vinnende lag ville jeg ha bitt av hånden din. Jeg ville gjort hva som helst for det. Det var utrolig.
2002-modellen fra Merseyside levde i drømmen, uten at det var bare uproblematisk.
– Men det var også veldig frustrerende, selvfølgelig. Jeg ønsket så gjerne å vinne fordi det var min klubb, klubben jeg elsker. Jeg ønsket å være Liverpool-spiller. Så det var vanskelig da jeg innså at jeg ønsket og trengte å dra.
– Jeg følte meg virkelig klar for å spille for Liverpool, men det er forskjellige trenere, forskjellige stiler. Opp til hva han ønsker. Selvfølgelig, spilte jeg bak spillere som Ryan (Gravenberch) og Dom (Szoboszlai) og Alexis (Mac Allister), alle utrolige fotballspillere, så det satte jeg pris på.
Midtbanespilleren var omtalt som et kjempetalent. Det har han tatt med seg til Olympique Lyonnais, og trives stort.
– Nå, skjønt, i Lyon, elsker jeg det. Elsker det. Det er et herlig sted å leve og spille fotball. Jeg nyter virkelig å spille kamper igjen. Forrige sesong, selvsagt, var vanskelig. Denne sesongen er det fantastisk å spille foran fansen, spesielt Lyon-fansen fordi de er så lidenskapelige.
– Det er en stor klubb med mye historie. En jeg ikke kunne si nei til. Et hyggelig varmt sted som familien min kan kalle hjem. Fotballen denne treneren (Paulo Fonseca) spiller er den perfekte stilen for meg. Den tikker av mange bokser. Det var en stor beslutning for meg å forlate hjemmet mitt og det jeg kjenner best, men jeg er godt forberedt.
Noen ganger er utlandet løsningen
Av de yngre som reiser fra Liverpool, er det varierende skjebner å vise til. Men det går an å peke på flere, som Morton, i nyere tids solskinnshistorier
– Det er flott for spillere på min alder å reise ut og oppleve forskjellige kulturer, forskjellige land, forskjellige mennesker.
– Min kompis Jarell (Quansah, Bayer 04 Leverkusen) gjør det fantastisk etter at han dro utenlands. Noen ganger er løsningen ikke å bli i England og Premier League, men å dra til en stor klubb i et annet land og lære mye. Jeg er definitivt i ferd med å finne meg selv, jeg er veldig lykkelig her.
23-åringen ble en del av Liverpool da han var syv år. Det vil alltid være en sentral del av livet.
– Mine venner og de jeg vokste opp med forsto alle at jeg var klar for å spille for en stor klubb. Og de har vært intet annet enn fantastiske for meg. Jeg har venner for livet i Liverpool. Jeg har vokst opp med Conor Bradley siden jeg var 11 eller 12, jeg har kjent Jarell siden jeg var fire eller fem.
– Og jeg er veldig, veldig nær Harvey (Elliott). De er mine nærmeste venner og jeg besøker dem når jeg er hjemme. De ser på kampene mine når det er mulig og det er herlig å få tilbakemeldinger fra spillere som spiller på så høyt nivå. Det er fantastisk å ha slike venner i fotballen.
