Noen må stå opp for Salah – jeg tar denne for laget

Mohamed Salah har sagt at han er blitt «kastet under bussen». Han er rasende for å ha blitt benket tre kamper på rad, og han insinuerer at forholdet til Arne Slot og klubben er i ferd med å ryke for godt. Reaksjonene lot ikke vente på seg. Flere kommentatorer og supportere kaller ham egoistisk, utakknemlig og en primadonna som må ut.

Det bildet er for enkelt. Og det er for bekvemt. Noen må faktisk stå opp for Salah i denne situasjonen. Jeg tar den rollen nå.

Dette er ikke «gammelt gull» – det er forrige sesong

Kritikerne sier at Salah ikke kan flyte på gamle meritter. Men hva er det vi snakker om her egentlig. Det er ikke en spiller som var god for fem år siden. Forrige sesong var han toppscorer i Premier League med 29 mål, og han ble kåret til spillerne sin egen årets spiller. Totalt endte han med 34 mål og 18 målgivende på tvers av turneringer, mens Liverpool tok ligatittelen under Slot.

Det er den sesongen enkelte nå omtaler som «gammelt gull». En spiller som bærer et lag til ligagull, leverer godt over femti målpoeng på ett år og tar klubben tilbake til toppen, har faktisk en helt legitim forventning om å bli behandlet som en bærebjelke, ikke som en rotasjonsspiller det er greit å sette til side når ting butter.

Ja, denne sesongen har vært svakere for Salah. Fem mål på 19 kamper er ikke på nivå med hans egne standarder. Det er også sant at han nylig signerte en ny kontrakt som gjør ham til klubbens best betalte spiller, og med det følger ansvar. Men det bildet er ufullstendig hvis vi later som om problemet først og fremst sitter i Salah.

Slot har ikke klart å få det beste ut av Salah

Det er ikke bare Salah som må tåle kritiske spørsmål her. Slot må det også.

Denne høsten har høyresiden til Liverpool vært kaotisk. På høyreback har vi sett Jeremie Frimpong, Conor Bradley, Joe Gomez, Dominik Szoboszlai og Curtis Jones i aksjon. Fem forskjellige løsninger på én posisjon før jul, på grunn av skader, suspensjoner og taktiske nødløsninger. Klubben har selv innrømmet at de har spilt uten en spesialist på høyreback i flere kamper og måttet bruke midtbanespillere der.

Samtidig har midtbanen vært en joker. Szoboszlai har vært overalt, Wirtz har fortsatt ikke funnet sin plass, Mac Allister flyttes for å lappe hull, og strukturen endres nesten fra kamp til kamp. Flere analyser peker på at Slot selv har skapt ubalanse ved å flytte nøkkelspillere ut av sine beste roller, og spesielt ved å bruke Szoboszlai på kanten eller som høyreback i stedet for i midten.

Dette er ikke rammen man bygger rundt sin beste angriper. Salah har alltid vært aller farligst når laget er organisert for å få ham i gode rom på høyresiden, med klare mønstre rundt ham. Nå blir han bedt om å fungere i et lag som verken beskytter backen bak ham eller gir han et tydelig samspill foran seg. Da er det litt lettvint å peke på Salah alene når totalen svikter.

De tre siste kampene sier mer om Slot enn om Salah

Hvis vi først skal bruke form som argument, må vi i det minste se ordentlig på kampene der Slot har valgt å sette Salah til side.

De tre siste ligakampene der han ble droppet fra elleveren er borte mot West Ham, hjemme mot Sunderland og borte mot Leeds. West Ham og Leeds ligger i nedre del av tabellen, Sunderland er nyopprykket. Dette er ikke de tøffeste kampene på kalenderen for de regjerende mesterne.

Resultatene

West Ham – Liverpool 0–2
Sunderland – Liverpool 1–1
Leeds – Liverpool 3–3

Mot West Ham vant Liverpool, men prestasjonen var mer lettelse enn overbevisning, og Slot valgte da å benke Salah helt og bygge laget rundt Szoboszlai på høyresiden. Mot Sunderland ble Salah igjen satt ut fra start, før han ble kastet innpå i en kamp der laget nok en gang måtte reddes i sluttfasen. Mot Leeds satt han på benken i en seksmålskamp der laget både ledet 2–0 og 3–2, for så å kaste bort alt igjen på grunn av svak struktur og sviktende forsvarsspill.

Samtidig har Slot ledet laget inn i en periode med bare to seirer på ni ligakamper, én seier på over ti serierunder og en tabellplass rundt midten. Han har selv omtalt den defensive formen som «ridiculous» og «unbelievable». Med andre ord: problemet sitter dypt i systemet, og det startet lenge før Salah åpnet munnen på Elland Road.

Når en trener som sliter med balanse, struktur og resultat velger å gjøre sin mest meritterte spiller til symbol på problemet ved å benke ham tre kamper på rad, er det ganske forståelig at tålegrensen ryker.

Konkurranseinstinkt blir kalt ego når resultatene er dårlige

Noen liker ikke måten Salah sa dette på. Det er helt greit. Men det han gir uttrykk for er i bunn og grunn det konkurranseinstinktet som har tatt ham til toppen.

Du blir ikke klubbens toppscorer gjennom tidene i Premier League ved å være fornøyd med å sitte pent på benken og si ja og amen til alt. Du når ikke de høydene Salah har nådd ved å akseptere at tre svake kamper fra laget betyr at du, som akkurat har levert en av de beste sesongene i klubbens historie, skal stå til side uten protest.

Han peker på brutte løfter. Det vet vi lite om detaljene i, men vi vet at han signerte en ny avtale i april nettopp fordi han ble overbevist om at han fortsatt var sentral i planene til klubben og Slot. Nå blir han benket tre kamper på rad, gjort til ansiktet på «problemet», og må se et lag uten struktur kaste bort ledelser gang på gang. At han reagerer skarpt, betyr ikke at han ikke bryr seg om klubben. Det betyr at han fortsatt nekter å senke ambisjonsnivået sitt.

Du trenger ikke like holdningen. Men det er den holdningen som har gjort ham til Mohamed Salah.

Ingen er større enn klubben – men noen er viktigere enn treneren

Bill Shankly hadde rett. Ingen spiller er større enn Liverpool. Det gjelder Salah. Men det gjelder også Arne Slot.

Når noen sier at tiden er inne for å kvitte seg med Salah fordi han er blitt en belastning, snur jeg spørsmålet: hvem er størst problem for Liverpool nå. Spilleren som leverte 29 ligamål og bar laget til gull forrige sesong, og som fortsatt kan avgjøre hver eneste kamp hvis du bygger rundt styrkene hans. Eller treneren som på få måneder har kjørt laget inn i en rekke med ni tap på tolv kamper, defensive kollapser, åpen høyreside og et system som ikke klarer å utnytte klubbens beste angriper.

Ingen er større enn klubben. Men klubben står sterkere med Salah enn uten ham. Per nå er det langt lettere å se for seg Liverpool uten Slot enn uten Salah.

Å gå videre fra Salah vil en dag være uunngåelig. Spillere blir eldre, lag må fornyes. Men måten dette håndteres på nå gjør mer skade enn nødvendig. Du kaster ikke klubbens største moderne legende under bussen i en sesong der strukturen rundt ham er i oppløsning, høyresiden er en brannslukking og treneren selv erkjenner at laget ikke spiller til styrkene til sine viktigste offensive spillere.

Til slutt

Dette betyr ikke at Salah er hevet over kritikk. Han kunne formulert seg klokere, og det er åpenbart at forholdet til Slot nå er alvorlig skadet. Men å gjøre ham til hovedproblemet er både historieløst og taktisk korttenkt.

Noen må stå opp for Salah nå. Ikke fordi han er feilfri, men fordi han fortjener at historien om ham i Liverpool ikke reduseres til en overskrift om ego, akkurat når klubben rundt ham har mistet kompasset.