Dessverre skjedde det igjen, og det for ente gang denne sesongen: Liverpool starter bra, får et baklengsmål på første sjanse, faller sammen – prøver å løfte seg igjen og ser ut til nesten å ha reddet stumpene – før det kommer et nytt knyttneveslag i trynet på overtid.
Det skjedde i det 97. minutt mot Crystal Palace, da det ble 2-1-tap. Det skjedde i det 97. minutt mot Fulham i en kamp som endte 2-2. 96. minutt mot Chelsea i et 2-1-tap. 96. minutt mot Leeds United i en kamp som endte 3-3, og det skjedde igjen i det 95. minutt her mot Bournemouth. Dessverre er det nå nok eksempler til å vise at det ikke er tilfeldigheter.
Jeg pleide å hate de to ordene «mentality monsters», men nå savner jeg det mer enn noe annet. Men samtidig har det nok også en sammenheng med hvordan troppen er sammensatt, for når dette laget først møter motgang så faller det sammen på et eller annet tidspunkt.
Snart 11 borte fra forrige sesong?
Det er ikke sikkert en signering av Marc Guehi hadde løst alt, men her sitter vi altså 24. januar og har sett Joe Gomez starte sin andre kamp på rad som midtstopper, og der det er Wataru Endo som må komme inn som vikar. Nå er selvsagt situasjonen med Ibrahima Konaté veldig spesiell, og han må få være borte så lenge som han trenger. Gomez får en absurd ny skade der han kaster seg frem og får hele Alisson Becker over seg av full kraft. Vi aner ikke hvor alvorlig det er – men…
Som sist Liverpool var regjerende mestere var akkurat stopperplassen et så stort samtaletema og diskusjonstema at det burde blitt adressert lenge før en kom til dette punktet. Slik var det også i år. En kom seg gjennom høsten, uten at det var perfekt, men nå er vinduet åpent og det vil uansett være behov for minst to til sommeren.
Av alt jeg har lest om Liverpool den siste uken, er det én tweet som har festet seg mer enn andre. Den kom fra Sean Cummins:
«Hvis Andy Robertson forsvinner også, snakker vi om rundt elleve spillere ute siden sommeren (Trent Alexander-Arnold, Luis Diaz, Darwin Nunez, Jarell Quansah, Caoimhin Kelleher, Kostas Tsimikas, Harvey Elliott, Tyler Morton, Ben Doak – i tillegg til tragedien som gjorde at vi mistet Diogo Jota), samtidig som det bare er hentet inn seks nye. Troppen blir tynnere og tynnere».
Av de spillersalgene er det ikke mange jeg kan huske store protester mot, i alle fall ikke isolert sett spiller for spiller med unntak av kanskje Luis Diaz. Ikke fra meg heller – jeg var storfornøyd med spillerne som ble signert. Men det som burde vært åpenbart da, og i alle fall er åpenbart nå, er at du trenger en tropp og bredde for å ha mulighet til å kjempe i toppen. Når førstelagstroppen reduseres med fem spillere som spilte en rolle forrige sesong uten å bli erstattet verken av juniorer eller kjøp, så blir det tynt og en ekstrem belastning på de som er igjen.
Vinduet er fortsatt åpent
Arne Slots kommentar etter tapet var: «Det er trygt å si at flere av spillerne våre gikk tomme for energi. Jeg kan ikke kritisere dem for det, for det er to dager siden vi spilte en bortekamp i Europa». Liverpool har noen kjedelige skader, men dersom det var et lag som før denne kampen hadde en skadekrise så var det Bournemouth som var uten fem mann, og har nettopp solgt sin beste spiller i Antoine Semenyo. Liverpool var uten Conor Bradley og Alexander Isak, og Giovanni Leoni som har 80 minutter i den røde drakten.
Jeg er en som har vært kritisk til Slot, og var litt overrasket over at han overlevde etter 4-1-tapet mot PSV Eindhoven da det ble ni tap på tolv kamper. Men jeg har også litt sympati med ham for hvordan troppen hans nå ser ut. Signalene til nå har vært at det ikke kommer kjøp, at Andy Robertson kan bli solgt, og at Kostas Tsimikas kan bli hentet tilbake. Det kan jeg aldri tenke meg er nok til å vippe dette over til å bli i nærheten av trygt og stabilt igjen. Det trengs mye mer, for om noe, vil det være en nedgradering der klubben mister en kulturbærer og leder.
Mandag 2. februar kl. 19.00 stenger vinduet, og Liverpool er fortsatt med i Champions League, FA-cupen og i kampen om Champions League-plassene. Alt kan bare ikke vente til sommeren.
Da Jürgen Klopp gikk av hadde han mye makt og var en klassisk manager som fikk være med å bestemme alt. Klopp kunne ikke erstattes med en med lignende makt, og Liverpool FC ønsket igjen en struktur med sportsdirektør og fotballsjef over ham igjen, som tok seg av spillerlogistikken. Det ble påpekt veldig klart at Arne Slot var hovedtrener, med fokus på å få det beste ut av spillermaterialet han ble gitt
Da skulle en jo tro at herrene i dress ville vise interesse for å forsterke et lag som har så åpenbare hull og mangler for å redde denne sesongen. Det er ikke snakk om å bare kjøpe for denne sesongen – for det virker åpenbart at det mangler spillere og vil også gjøre det inn mot neste sesong Uansett om det er Slot, Xabi Alonso eller noen andre som skal lede laget senere denne våren eller neste sesong: Dersom Richard Hughes er den som skal ta seg av spillerkjøp, og de skal beholde samme sportslige struktur, så bør det være mulig å løse noen av disse flokene allerede nå.
Jeg liker egentlig alle kjøpene Hughes har gjort til nå, og det som har kommet til nå er spillere som er best når Liverpool har ballen. Det virker klart at det trengs noen som også kan det andre, når det skal kjempes og ødelegges for motstanderen. Det er ikke jåleri det, Arsenal, Manchester City, Aston Villa og Chelsea har flere, og de trengs både i forsvar og på midtbanen.
Laget skriker etter ny energi, nytt blod og noen som er klare til å gå i krigen. Det er ni dager til vinduet stenger, så det bør være rikelig med tid til å fremskynde både én og to sommerplaner selv om det vil koste. Det kan koste mye mer å ikke gjøre det.