Meninger om LFC? Send oss et leserbrev
Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.
Det er noe fundamentalt galt når en mann som vinner ligagull i sin første sesong blir møtt med krav om avgang og en bølge av ekstrem misnøye. En mann som burde diskuteres i kontekst av statuer og ære, ikke mistillit og murring. Arne Slot kom inn og leverte over all forventning – og nettopp dét har blitt hans forbannelse. Fordi han vant for tidlig, har vi glemt at han fortsatt bygger et prosjekt. Vi har blitt utålmodige, kravstore – og ærlig talt, vi har begynt å ligne supporterkulturer vi tidligere tok avstand fra.
Jeg har alltid vært stolt av at vi er annerledes. At vi står bak våre managere, gir dem tid, lar dem feile og vokse. Men nå? Nå høres vi ut som Chelsea- og United-fans på sitt verste. Det er utrolig skuffende.
Realitetene vi ignorerer
Det er som om folk har glemt at nye spillere trenger tid. At det å bygge et lag ikke skjer på én sommer. Slot kunne ikke forutse at:
Salah, som var i fyr og flammer, plutselig skulle bli vaksinert mot å score.
Isak og flere andre nøkkelspillere skulle bli skadet.
Kerkez, som kom med store forventninger, skulle slite så voldsomt.
Konaté, vanligvis bunnsolid, plutselig skulle se ut som Bambi på isen.
Og at verdens beste midtstopper skulle ha sin svakeste sesong noensinne.
Og vi må ikke glemme det menneskelige: Jota og tragedien med broren hans i sommer. Slike ting setter spor – i garderoben, i hodene, i hjertene. Det koster. Det koster fortsatt.
Det vi har fortrengt
Vi har også mistet Trent – kanskje verdens beste pasningsfot. Mange av oss fortrengte hvor viktig han var da ryktene om avgang begynte å svirre. Nå kjenner vi det på kroppen. Og som om ikke det var nok: Anfield har begynt å stilne. Den tolvte mann, vår stolthet, høres plutselig ut som under Roy Hodgson. Det hjelper ikke akkurat.
Slot er ikke perfekt – men han fortjener lojalitet
Jeg sier ikke at Slot er feilfri. Jeg er ikke engang hans største fan. Men å snu ryggen til en mann som vant gull i fjor, og som fortsatt har mulighet til å vinne både Champions League og FA-cupen, til tross for all motgang – det er på grensen til sinnssykt.
Vi må huske hvem vi er. Hva slags klubb vi vil være. Og hva slags supportere vi ønsker å være. Slot fortjener ikke å bli ofret på alteret for kortsiktig frustrasjon. Han fortjener tid, støtte og respekt.