Spilte 117 minutter med brukket kragebein da Liverpool vant sin første FA-cup

FA-cupen var allerede 73 år gammel da Liverpool endelig kunne løfte trofeet for første gang, på den stolteste dagen i Shanklys liv.

Mari Lunde Innspill
Lør. 14.02. 09:00

Denne siden er for medlemmer


Få tilgang til alt og reklamefrie sider!

• Tilgang alle plussaker
• Reklamefri Liverpool.no
• Digitalt medlemskort
• Medlemsrabatt KopShop.no
• Medlemsturer til Liverpool
• Medlemsbladet The Kopite digitalt

Bli medlem her!

Allerede medlem?

Logg på her!

FA-cupen er eldre enn Liverpool FC. Den ble først avholdt i 1871/72.sesongen, over 20 år før klubben ble stiftet. Alle lag ned til tiende nivå i engelsk fotball kan delta, og nettopp det er noe av det som gjør verdens eldste fotballturnering så spesiell. Premier League-lagene kommer inn i tredje runde, når seks runder gjenstår. 

I årets tredje runde ble Barnsley slått på Anfield. Nå venter Premier League-motstand i fjerde runde når Brighton kommer til Anfield lørdag kveld. 

FA-cupen har alltid hatt en spesiell plass i Liverpools historie, men det tok lang tid før klubben kunne løfte trofeet for første gang.

Endelig for Shankly

Liverpool spilte sin første FA-cupfinale allerede i 1914. Den gang ble det 1-0-tap for Burnley. De var tilbake på Wembley igjen i 1950, men også da endte det med nederlag, denne gangen mot Arsenal. 

15 år senere, i 1965, kom de til finalen igjen, og endelig skulle det gå veien for Shanklys menn.

Motstander på Wembley var Leeds United, midt i sin storhetstid under Don Revie. 

Revie og Shankly hadde totalt motsatt tilnærming. Revie låste garderobedøra og gjorde mannskapet klart i hemmelighet. Shankly lot garderobedøra stå åpen, latteren satt løst, og alvoret ble spart til de siste ti minuttene før kampstart.

Atmosfæren på Wembley skal ha gitt spillerne gåsehud. Et hav av rødt, og et øredøvende volum av av Liverpool-sanger fra tribunene. Det som fulgte, skulle bli en heroisk innsatts fra én spiller.

Spilte med knukket kragebein

Bare tre minutter inn i kampen ble Gerry Byrne skadet i kollisjon med Leeds-kaptein Bobby Collins. Bob Paisley, som på den tiden hadde flere roller i klubben, blant annet fysioterapeut, løp på banen for å undersøke ham. Byrne klaget først over et skrubbsår på leggen, men da han reiste seg opp, forsto de raskt at skaden var mer alvorlig enn som så. Paisley kjente at kragebeinet var brukket. 

Hendelsen kan sees 52 sekunder inn i denne herlige videoen fra finalen:

Problemet var at bytter ikke var noe man opererte med på den tiden (én innbytter ble innført sommeren 1965, bare måneder etter finalen på Wembley), og Liverpool måtte spille resten av kampen med ti mann dersom Byrne kastet inn håndkleet. 

Det var ikke venstrebacken interessert i. 

GettyImages-1383515628_16x9.jpg
Gerry Byrne fotografert på Stamford Bridge i 1963.

Han insisterte på å fortsette, til Paisleys store fornøyelse. Samtidig var det viktig at de klarte å holde skaden skjult for motstanderen og benken, slik at ikke Byrne skulle bli utpekt som et svakt punkt i laget. De klarte å holde det hemmelig, også for lagkameratene frem til pausen. I pausen fikk Byrne en enkel bandasje i smug, før han gikk ut på banen igjen og spilte seg gjennom smertene uten en grimase. 

– Det var en prestasjon av rått mot fra gutten, sa Shankly etter kampen.

– Å gå av banen var ikke noe jeg vurderte engang, sa Byrne senere.

Burde fått alle medaljene

Byrne hadde nok håpet at kampen skulle være avgjort etter 90 minutter, men den gang ei. Det sto 0-0 ved ordinær tid, og oppgjøret gikk til ekstraomganger. 

Bare noen minutter ut i ekstraomgangene slo Byrne et innlegg som Roger Hunt headet i mål. I videoen som ligger lenger opp i saken, kan man se Byrne hoppe rundt og feire ellevilt, men den ene armen henger slapt ned langs siden av kroppen.

Syv minutter senere utlignet Billy Bremner for Leeds, men da det gjensto tre minutter av andre ekstraomgang headet Ian St. John inn vinnermålet. 

Ian Callaghan kalte det Byrne gjorde for «en av de mest heroiske tingene jeg har sett på en fotballbane», og ifølge St. John mente Shankly at Byrne skulle hatt alle vinnermedaljene. 

– Beste øyeblikket i livet

Da kampen var over kunne kaptein Ron Yeats lede laget opp trappene på Wembley og ta imot trofeet fra dronning Elizabeth.

GettyImages-1329720834_16x9.jpg
Ron Yeats med FA-cuptrofeet.

Shankly la ikke skjul på hva det betydde:

– Det er den vanskeligste cupen i verden å vinne. Glem Europacupen, den er så godt som ny. Å vinne FA-cupen er det vanskeligste. Det tok 73 år. Jeg synes det var en skam at vi måtte lide ertingen fra andre som sa at vi ikke hadde vunnet cupen enda. 

– Det var det beste øyeblikket i livet mitt, å vinne cupen. Ikke for meg, men for Liverpool.

Dagen etter triumfen vendte spillerne hjem til Liverpool Lime Street med trofeet. Rundt 500 000 supportere tok til gatene for å hylle cup-heltene.

Spillerne gikk ombord i buss og kjørte gjennom folkehavet. Det var så mye folk at den karismatiske, skotske manageren senere sa at han trodde de skulle løfte bussen og bære den frem til Town Hall. 

GettyImages-1447879434_16x9.jpg
Liverpools seiersparade etter FA-cup-triumfen i 1965, i Castle Street.

I Castle Street, foran rådhuset, var det så tettpakket at gata bølget, slik Kop-tribunen gjorde på den tiden. Fra balkongen til Town Hall viste de frem trofeet. 

Over 500 mennesker trengte faktisk legebehandling den dagen. De aller fleste hadde besvimt, men det ble også rapportert om flere bruddskader. FA-cupen hadde endelig kommet hjem til Liverpool.

Klubben står nå med totalt åtte FA-cuptriumfer, og vant turneringen senest i 2022.

Byrne spilte hele sin karriere med en Liverbird på brystet, frem til 1969. Scouseren gikk bort i november 2015, 77 år gammel.


Siste