Meninger om LFC? Send oss et leserbrev
Alle medlemmer kan sende oss Leserbrev. Send ditt innlegg til [email protected] og redaksjonen gjør fortløpende vurderinger av publisering i forhold til kvalitet og nyhetsbildet. Alle blogger står fullt og helt for innsenders regning. Dette er ikke meningen til Supporterklubben eller liverpool.no.
Mot Wolverhampton blei Rio Ngumoha kåra til banens beste spiller på tvers av de fleste vurderinger. I et tidligere innlegg har jeg forsøkt å forstå hvorfor Cody Gakpo har blitt foretrukket i hele år, uten fokus på Rios alder.
Ifølge statistikk har Gakpo vært klart bedre enn øyet som ser, og i en sesong som så langt har vært preget av betydelig kritikk for et overdrevent fokus på dødball og taktiske diskusjoner, som ofte har resultert i at individuelle talenter får mindre rom til å fremheve sine kvaliteter falt jeg ned på en slags støtte til Slots valg. Nå er jeg dog mer usikker. I et klima som vi ser i år er det utfordrende for unge, teknisk sterke spillere å skape gjennomslag, ettersom trener- og taktikkfokuset prioriterer struktur fremfor individuelle prestasjoner.
Dog... Når det gjelder Ngumoha, kan man likevel argumentere for at det motsatte kan være tilfelle? Spillere med hans type eksepsjonelle grunnleggende ferdigheter, ferdigheter som vanskelig kan kontrolleres direkte av motstanders taktiske opplegg, har en unik evne til å tiltrekke seg oppmerksomhet på banen. Dette medfører at flere motspillere trekkes ut av sine standardposisjoner, noe som igjen skaper rom og muligheter for medspillere.
Kan Wolves-kampen antyde at Rios profil kan fungere som katalysatorer som forstyrrer etablerte mønstre, og dermed kan være med på å snu det ellers negative narrativet rundt Premier Leagues underholdningskvalitet?
Mulig tanken er overkill romantisk, men jeg liker'n.
